Innholdsfortegnelse
91 relasjoner: Agathias Scholastikos, Alemannisk, Alpene, Alsace, Ammianus Marcellinus, Anakronisme, Arabisk, Ariovistus, Arkeologi, Augsburg, Østerrike, Østromerriket, Baden-Württemberg, Bayern, Bodensjøen, Caracalla, Centurion, Chattere, Cheruskere, Dendrokronologi, Dialekt, Dio Cassius, Edward Gibbon, Elben, Elsassisk, Frankere, Frankerriket, Frankrike, Fransk, Fyrsteabbediet St. Gallen, Gallerkrigen, Gallia, Gammelhøytysk, Germanere, Germania, Germania (Tacitus), Germania Inferior, Germania Superior, Geta, Gresk, Høytysk, Hessen, Historia Augusta, Julian den frafalne, Julius Cæsar, Jurafjellene, Karl den store, Karl Martell, Keltere, Klaudios Ptolemaios, ... Utvid indeks (41 mer) »
Agathias Scholastikos
Agathias Scholastikos (født ca 536, død mellom 582 og 594), fra Myrina, en by i Anatolia i den vestlige delen av Lilleasia, var en gresk poet og historikeren bak hva som er hovedkilden for historien om keiser Justinian I den store.
Se Alemanner og Agathias Scholastikos
Alemannisk
Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde.
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alsace
Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Se Alemanner og Ammianus Marcellinus
Anakronisme
greske mytologi, maleri av Cesare Gennari, med en fiolin, ikke oppfunnet før på 1500-tallet, framfor en lyre som ville ha vært naturlig i antikken. Dinosaurer sammen med mennesker, framstilt i tegnefilmen og tegneserien om ''Familien Flint'', er et eksempel på komisk anakronisme.
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ariovistus
Ariovistus (født og død ca. første århundret f.kr.) var lederen til sveberne og den germanske alliansen alamannerne, erklært konge av det romerske senatet og også av Julius Cæsar beskrevet som «rex Germanorum» («Kongen av germanerne»).
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Augsburg
Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, beliggende ved elven Lech.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Baden-Württemberg
Baden-Württemberg er en tysk delstat.
Se Alemanner og Baden-Württemberg
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Bodensjøen
Kart over Bodensjøen Bodensjøen (tysk: Bodensee, fransk Lac de Constance (herav også engelsk: Lake Constance)) er en innsjø på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits.
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Centurion
Historisk rekonstruksjon av en utrustet romersk centurion. Marcus Caelius' kenotaf, han var centurion i legion XIIX og falt i slaget ved Teutoburgerskogen Centurion (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr.
Chattere
Den romerske imperiet under Hadrian (hersket 117–138), som viser plasseringen av chatternes territorium i det sentrale Tyskland. Chatterne (eller chattherne, catterne) var en germansk stamme som holdt til i området rundt øvre del av elva Weser.
Cheruskere
Cheruskere (Cherusci) var en germansk stamme som eksisterte i løpet av 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., og som først ble omtalt av Julius Cæsar.
Dendrokronologi
Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.
Se Alemanner og Dendrokronologi
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Elsassisk
Gateskilt på to språk, fransk (øverst) og elsassisk i Mulhouse. Utbredelsen av alemanniske dialekter. Elsassisk eller elsassertysk (elsassisk: Elsässisch eller Elsässerditsch, standard-høytysk: Elsässisch eller Elsässerdeutsch, fransk: Alsacien) er en nederalemannisk dialekt som snakkes i Alsace (tysk: Elsass).
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Fyrsteabbediet St. Gallen
Kart over fyrsteabbediets territorier mellom 1468 og 1798 Fyrsteabbediet St.
Se Alemanner og Fyrsteabbediet St. Gallen
Gallerkrigen
Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gammelhøytysk
det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Germania (Tacitus)
Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland. Germania (latinsk tittel: De Origine et situ Germanorum), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket.
Se Alemanner og Germania (Tacitus)
Germania Inferior
Germania Inferior Germania Inferior var en provins i Romerriket på vestbredden av Rhinen, i dag sørlige og vestlige Nederland, nordlige deler av Flandern og den delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland som ligger vest for Rhinen.
Se Alemanner og Germania Inferior
Germania Superior
Provins beliggenhet i Romerriket. Germania Superior eller Øvre Germania var en romersk provins fra år 90 e.Kr.
Se Alemanner og Germania Superior
Geta
Geta (latin: Publius Septimius Geta Augustus; født 7. mars 189, død 19. desember 211) var en romersk keiser som styrte sammen med sin far Septimius Severus og sin eldre bror Caracalla fra 209. Etter farens død i 211 styrte han sammen med broren fram til sin død da han ble myrdet på ordre av Caracalla.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Høytysk
Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs.
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Historia Augusta
Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.
Se Alemanner og Historia Augusta
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26.
Se Alemanner og Julian den frafalne
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Jurafjellene
Cirque de Baumes i Jurafjellene i Frankrike, 1987 Jurafjellene er en cirka lang fjellkjede som ligger langs grensen mellom Frankrike og Sveits, like nord for Alpene og det sveitsiske Mittelland.
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Se Alemanner og Karl den store
Karl Martell
Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Alemanner og Klaudios Ptolemaios
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Main
Main er ei elv i Tyskland.
Mainz bispedømme
Domkirken Fra den fyrstbiskoppelige residensen Mainz bispedømme er et katolsk bispedømme og tidligere erkebispedømme i de tyske delstatene Hessen og Rheinland-Pfalz, og omfatter dessuten en liten enklave i Baden-Württemberg.
Se Alemanner og Mainz bispedømme
Markomannere
Markomannere (Marcomanni) var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Mittelland
Mittelland markert i gult. Mittelland, på tysk også Schweizer Mittelland («Det sveitsiske mellomlandet») er det lavestliggende landskapet i Sveits.
Nerva
Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Portugisisk
Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.
Raetia
Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr. Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins.
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Runer
Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.
Schwaben
Kart over Tyskland med dagens grenser. Det lyse blå området er dagens Baden-Württemberg, og øst for dette ligger Bayern med Schwabens administrative region markert i rosa Schwaben er en historisk region og et språkområde i Tyskland.
Schwarzwald
Topografisk kart over Schwarzwald. Schwarzwald er en skogkledd fjellkjede i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland.
Spansk
Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.
Svebere
Sveberne var et germansk folkeslag.
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Sveitsertysk
Sveitsertysk (Schweizerdeutsch, Schwyzerdütsch, Schwiizertüütsch, Schwizertitsch) er en samlebetegnelse for de alemanniske dialektene som snakkes i Sveits og det nordlige Italia.
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Se Alemanner og Tidlig middelalder
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Treveri
En moderne rekonstruksjon av en treveriensk bosetning ved Altburg. Treveri eller Treviri var en gallisk stamme som var bosatt i Moseldalens nedre del innenfor de sørlige utkanten av Arduenna Silva (Ardennene), en del av det utstrakte Silva Carbonaria i det som i dag er Luxembourg, sørøstlige Belgia og vestlige Tyskland.
Tsjekkia
Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.
Tunika
Tegning av romersk arbeider kledt i tunika. En tunika (latin: tunica) er flere typer kjortel- eller trøyeliknende plagg av varierende lengde fra skuldrene til et sted mellom hoftene og anklene.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Vorarlberg
Vorarlberg (uttales IPA) er den vestligste delstaten i Østerrike og ligger mellom Bodensee, Rhinen og Arlbergpasset.
Walafrid Strabo
Walafrid (eller Walahfrid), (født ca. 808 i Schwaben, død 18. august 849) var en frankisk eller tysk benediktinermunk og teologisk forfatter.
Se Alemanner og Walafrid Strabo
Wiesbaden
Wiesbaden er hovedstaden den tyske delstaten Hessen og den nest største byen i Hessen, etter Frankfurt am Main.
1753
1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
213
Kategori:213.
280
De tre rikers tid kommer til en slutt i Kina.
5. århundre
5.
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
614
Kategori:614.
8. århundre
Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.
805
805 (DCCCV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
9. århundre
9.
99
als:90er#Johr 99.
Også kjent som Alamannere, Alamannerne, Alamanni, Alemannere, Alemannerne.