Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Alcide De Gasperi og Karlsprisen
Alcide De Gasperi og Karlsprisen har 7 ting til felles (i Unionpedia): Europeisk integrasjon, Første verdenskrig, Hendrik Brugmans, Jean Monnet, Konrad Adenauer, Paul-Henri Spaak, Robert Schuman.
Europeisk integrasjon
Kart som viser ulike nivåer av europeisk integrasjon. Europeisk integrasjon er den vanlige betegnelse på den politiske, økonomiske, militære, sosiale, kulturelle og juridiske integrasjonen av europeiske nasjoner som har foregått hovedsakelig etter andre verdenskrig og frem til idag.
Alcide De Gasperi og Europeisk integrasjon · Europeisk integrasjon og Karlsprisen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Alcide De Gasperi og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Karlsprisen ·
Hendrik Brugmans
Hendrik Brugmans (født 13. september 1906 i Amsterdam, død 12. mars 1997 i Brugge) var en nederlandsk akademiker, regnet som en av de tidlige intellektuelle lederne i Europabevegelsen, medgrunnlegger og første president for Unionen av europeiske føderalister, og den første rektoren for Europa-colleget fra 1950 til 1972.
Alcide De Gasperi og Hendrik Brugmans · Hendrik Brugmans og Karlsprisen ·
Jean Monnet
Jean Omer Marie Gabriel Monnet (født 9. november 1888 i Cognac, død 16. mars 1979 i Bazoches-sur-Guyonne, Yvelines) var en fransk forretningsmann.
Alcide De Gasperi og Jean Monnet · Jean Monnet og Karlsprisen ·
Konrad Adenauer
Konrad Hermann Joseph Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU).
Alcide De Gasperi og Konrad Adenauer · Karlsprisen og Konrad Adenauer ·
Paul-Henri Spaak
Paul-Henri Charles Spaak (født 25. januar 1899 i Schaerbeek, død 31. juli 1972 i Braine-l'Alleud) var en belgisk, sosialdemokratisk politiker.
Alcide De Gasperi og Paul-Henri Spaak · Karlsprisen og Paul-Henri Spaak ·
Robert Schuman
Petra Klawikowski Robert Schuman i 1929, 43 år gammel. Robert Schuman møter til Europaparlamentets første møte 19. mars 1958. Robert Schuman (1886–1963) var en fransk jurist og kristendemokratisk politiker.
Alcide De Gasperi og Robert Schuman · Karlsprisen og Robert Schuman ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Alcide De Gasperi og Karlsprisen
- Det de har til felles Alcide De Gasperi og Karlsprisen
- Likheter mellom Alcide De Gasperi og Karlsprisen
Sammenligning mellom Alcide De Gasperi og Karlsprisen
Alcide De Gasperi har 85 relasjoner, mens Karlsprisen har 85. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 4.12% = 7 / (85 + 85).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Alcide De Gasperi og Karlsprisen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
