Aleksander den store og Hoplitt
Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.
Forskjellen mellom Aleksander den store og Hoplitt
Aleksander den store vs. Hoplitt
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Likheter mellom Aleksander den store og Hoplitt
Aleksander den store og Hoplitt har 10 ting til felles (i Unionpedia): Antikken, Athen, Filip II av Makedonia, Gresk, Hellenisme, Makedonsk falanks, Middelhavet, Perserkrigene, Sarissa, Sparta.
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Aleksander den store og Antikken · Antikken og Hoplitt · Se mer »
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Aleksander den store og Athen · Athen og Hoplitt · Se mer »
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Aleksander den store og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Hoplitt · Se mer »
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Aleksander den store og Gresk · Gresk og Hoplitt · Se mer »
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Aleksander den store og Hellenisme · Hellenisme og Hoplitt · Se mer »
En makedonsk falanks Den makedonske falanksen er en formasjon for infanteri som ble utviklet av Filip II og brukt av hans sønn Aleksander den store til å erobre Det persiske riket.
Aleksander den store og Makedonsk falanks · Hoplitt og Makedonsk falanks · Se mer »
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Aleksander den store og Middelhavet · Hoplitt og Middelhavet · Se mer »
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Aleksander den store og Perserkrigene · Hoplitt og Perserkrigene · Se mer »
Makedonsk falanks med ''sarissa''. Sarissa (gresk: σάρισα) var et 4 til 6 meter langt spyd med to tupper brukt av den makedonske falanksen.
Aleksander den store og Sarissa · Hoplitt og Sarissa · Se mer »
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Aleksander den store og Sparta · Hoplitt og Sparta · Se mer »
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aleksander den store og Hoplitt
- Det de har til felles Aleksander den store og Hoplitt
- Likheter mellom Aleksander den store og Hoplitt
Sammenligning mellom Aleksander den store og Hoplitt
Aleksander den store har 366 relasjoner, mens Hoplitt har 39. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 2.47% = 10 / (366 + 39).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksander den store og Hoplitt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
Raskere tilgang enn browser!
