Aleksander den store og Persepolis

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksander den store og Persepolis

Aleksander den store vs. Persepolis

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Akamenidedynastiet og Persepolis · Se mer »

Artaxerxes III av Persia

Graven til Artaxerxes III ved Persepolis Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt.

Aleksander den store og Artaxerxes III av Persia · Artaxerxes III av Persia og Persepolis · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Aleksander den store og Babylon · Babylon og Persepolis · Se mer »

Dareios III av Persia

Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..

Aleksander den store og Dareios III av Persia · Dareios III av Persia og Persepolis · Se mer »

Ekbatana

Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.

Aleksander den store og Ekbatana · Ekbatana og Persepolis · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Aleksander den store og Iran · Iran og Persepolis · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Aleksander den store og Islam · Islam og Persepolis · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Aleksander den store og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Persepolis · Se mer »

Kyros den store

Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.

Aleksander den store og Kyros den store · Kyros den store og Persepolis · Se mer »

Pasargadae

Gravmonumentet over Kyros den store akamenide», inskripsjon på en søyle i Pasargadae på gammelpersisk, elamittisk og akkadisk. Pasargadae (persisk:پاسارگاد; Pāsārgād) er en oldtidsby som ligger nær Persepolis og Shiraz i dagens Iran.

Aleksander den store og Pasargadae · Pasargadae og Persepolis · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Aleksander den store og Perserriket · Persepolis og Perserriket · Se mer »

Susa

Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.

Aleksander den store og Susa · Persepolis og Susa · Se mer »

Xerxes I av Persia

Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.

Aleksander den store og Xerxes I av Persia · Persepolis og Xerxes I av Persia · Se mer »