Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen

Aleksandr Koltsjak vs. Sovjetunionen

Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak (russisk: Александр Васильевич Колчак, født, død 7. februar 1920) var en polarutforsker og russisk admiral som gjorde seg mest kjent for sin rolle i den russiske borgerkrigen. Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Likheter mellom Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen

Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen har 9 ting til felles (i Unionpedia): Bolsjevik, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Første verdenskrig, Russere, Russisk, Sibir, St. Petersburg, USA.

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Aleksandr Koltsjak og Bolsjevik · Bolsjevik og Sovjetunionen · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Aleksandr Koltsjak og Den russiske borgerkrigen · Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Aleksandr Koltsjak og Den russiske revolusjon · Den russiske revolusjon og Sovjetunionen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Aleksandr Koltsjak og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Sovjetunionen · Se mer »

Russere

Russere (russisk: русские – russkije) er en slavisk folkegruppe med russisk som morsmål.

Aleksandr Koltsjak og Russere · Russere og Sovjetunionen · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Aleksandr Koltsjak og Russisk · Russisk og Sovjetunionen · Se mer »

Sibir

Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́р&#1100) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.

Aleksandr Koltsjak og Sibir · Sibir og Sovjetunionen · Se mer »

St. Petersburg

St.

Aleksandr Koltsjak og St. Petersburg · Sovjetunionen og St. Petersburg · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Aleksandr Koltsjak og USA · Sovjetunionen og USA · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen

Aleksandr Koltsjak har 16 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 1.96% = 9 / (16 + 444).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksandr Koltsjak og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: