Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Aleksandr Vasilevskij

Index Aleksandr Vasilevskij

Aleksandr Mikhajlovitsj Vasilevskij (russisk (1895–1977) var en russisk general (marskalk fra 1943), mest kjent for å være sjef for den sovjetiske generalstaben Stavka under andre verdenskrig. Som stabssjef var Vasilevskij ansvarlig for planlegging og koordinering av nesten alle avgjørende sovjetiske offensiver, fra slaget om Moskva i 1941 til angrepet på Østpreussen og Königsberg i 1945.

24 relasjoner: Andre verdenskrig, Øst-Preussen, Østfronten (andre verdenskrig), Den keiserlige russiske hær, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Første verdenskrig, General, Japan, Josef Stalin, Kaptein (grad), Königsberg, Kreml (Moskva), Nikita Khrusjtsjov, Regiment, Russisk, Seiersordenen (Sovjetunionen), Slaget om Moskva, Stavka, Tyskland, 1895, 1977.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Andre verdenskrig · Se mer »

Øst-Preussen

Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Øst-Preussen · Se mer »

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Østfronten (andre verdenskrig) · Se mer »

Den keiserlige russiske hær

Landområder som på et eller annet tidspunkt i perioden fra 1721 til 1917 var underlagt Det russiske keiserriket. Den keiserlige russiske hær var hæren i Det russiske keiserriket.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Den keiserlige russiske hær · Se mer »

Den polsk-sovjetiske krig

Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Den røde armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Den russiske revolusjon · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Første verdenskrig · Se mer »

General

Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og General · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Japan · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Josef Stalin · Se mer »

Kaptein (grad)

Kaptein er en offisersgrad som brukes i det meste av verden.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Kaptein (grad) · Se mer »

Königsberg

Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Königsberg · Se mer »

Kreml (Moskva)

Kreml i Moskva (russisk: Московский Кремль) er et historisk festningsverk midt i Russlands hovedstad Moskva, med utsikt til Moskvaelva i sør, Vasilijkatedralen (som ofte feilaktig anses som en del av eller hele Kreml), Den røde plass i øst og Alexander-hagen i vest.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Kreml (Moskva) · Se mer »

Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Nikita Khrusjtsjov · Se mer »

Regiment

Et regiment (fra latin regimentum, styre) er en stor militær organisasjon.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Regiment · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Russisk · Se mer »

Seiersordenen (Sovjetunionen)

Ordenstegn for Seiersordenen Båndstripe Seiersordenen (russisk: Орден «Победа») er en sovjetisk, militær fortjenstorden innstiftet 8. november 1943 av presidiet i Det øverste sovjet.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Seiersordenen (Sovjetunionen) · Se mer »

Slaget om Moskva

Slaget om Moskva (oktober 1941–januar 1942) var det tyske angrepet mot Moskva, og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver under andre verdenskrig.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Slaget om Moskva · Se mer »

Stavka

Stavka (russisk: Ставка Верховного Главнокомандующего, med latinske bokstaver Stavka Verkhovnogo Glavnokomandujusjtsjego) var betegnelsen på generalstaben i det russiske keiserdømmet under første verdenskrig og tilsvarende i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Stavka · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og Tyskland · Se mer »

1895

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og 1895 · Se mer »

1977

1977 (MCMLXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Aleksandr Vasilevskij og 1977 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Aleksandr Vasiljevskij, Alexander M. Wassilewski.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »