Likheter mellom Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen
Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen har 13 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander II av Russland, Bolsjevik, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Finland, Kosakker, Mensjevikene, Nikolaj II av Russland, Sovjetunionen, St. Petersburg, Ukraina, Vladimir Lenin.
Aleksander II av Russland
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич; født i Kreml,Moskva i Russland, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881.
Aleksander II av Russland og Aleksandra Kollontaj · Aleksander II av Russland og Oktoberrevolusjonen ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Aleksandra Kollontaj og Bolsjevik · Bolsjevik og Oktoberrevolusjonen ·
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP) var et russisk politisk parti.
Aleksandra Kollontaj og Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti · Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti og Oktoberrevolusjonen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Aleksandra Kollontaj og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Oktoberrevolusjonen ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Aleksandra Kollontaj og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Oktoberrevolusjonen ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Aleksandra Kollontaj og Finland · Finland og Oktoberrevolusjonen ·
Kosakker
Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets). Kosakker (via russisk, fra tyrkisk, «vandrer, fri mann») er et overveiende østslavisk østlig ortodoks kristent folk med opprinnelse i den pontisk-kaspiske steppe i østlige Ukraina og sørlige Russland siden 1300-tallet.
Aleksandra Kollontaj og Kosakker · Kosakker og Oktoberrevolusjonen ·
Mensjevikene
Lederne av mensjevikpartiet på Norra Bantorget i Stockholm, Sverige, mai 1917. Pavel Axelrod, Julius Martov og Aleksandr Martinov Mensjevikene (russisk: меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti.
Aleksandra Kollontaj og Mensjevikene · Mensjevikene og Oktoberrevolusjonen ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Aleksandra Kollontaj og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Oktoberrevolusjonen ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Aleksandra Kollontaj og Sovjetunionen · Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen ·
St. Petersburg
St.
Aleksandra Kollontaj og St. Petersburg · Oktoberrevolusjonen og St. Petersburg ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Aleksandra Kollontaj og Ukraina · Oktoberrevolusjonen og Ukraina ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Aleksandra Kollontaj og Vladimir Lenin · Oktoberrevolusjonen og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen
- Det de har til felles Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen
- Likheter mellom Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen
Sammenligning mellom Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen
Aleksandra Kollontaj har 103 relasjoner, mens Oktoberrevolusjonen har 103. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 6.31% = 13 / (103 + 103).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksandra Kollontaj og Oktoberrevolusjonen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: