Likheter mellom Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia
Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia har 6 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike-Ungarn, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Galicja, Karpatene, Sentralmaktene.
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Aleksej Brusilov · Østerrike-Ungarn og Slaget om Galicia ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Aleksej Brusilov og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Slaget om Galicia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Aleksej Brusilov og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Slaget om Galicia ·
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Aleksej Brusilov og Galicja · Galicja og Slaget om Galicia ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Aleksej Brusilov og Karpatene · Karpatene og Slaget om Galicia ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Aleksej Brusilov og Sentralmaktene · Sentralmaktene og Slaget om Galicia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia
- Det de har til felles Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia
- Likheter mellom Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia
Sammenligning mellom Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia
Aleksej Brusilov har 32 relasjoner, mens Slaget om Galicia har 31. Som de har til felles 6, er den Jaccard indeksen 9.52% = 6 / (32 + 31).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksej Brusilov og Slaget om Galicia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: