Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Akamenidedynastiet, Alkibiades, Aristokrati, Arkaisk tidsperiode, Arkont, Athen, Athene, Athenske demokrati, Demosthenes, Gresk, Herodot, Hippias, Hipponikos, Kimon, Kleinias, Kleisthenes, Kleomenes I, Megakles, Mytologi, Nestor (mytologi), Oraklet i Delfi, Peisistratos, Peloponneskrigen, Perikles, Perserkrigene, Perserriket, Pindar, Platon, Plutark, Pythiske leker, Skolia, Solon, Sparta, Tyrann, Xenofon.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Alkmaionidene og Akamenidedynastiet
Alkibiades
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca.
Se Alkmaionidene og Alkibiades
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning.
Se Alkmaionidene og Aristokrati
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Se Alkmaionidene og Arkaisk tidsperiode
Arkont
Arkont (gresk: ἄρχων arkhon; flertall ἄρχοντες) er en gresk betegnelse som har betydningen «hersker» eller «herre», hyppig brukt som tittelen på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson.
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athenske demokrati
Akropolishøyden synlig i bakgrunnen. Athensk demokrati utviklet seg i tiden rundt 400-tallet f.Kr.
Se Alkmaionidene og Athenske demokrati
Demosthenes
Demosthenes (født 384, død 322 f.Kr.) regnes som den største av antikkens greske talere.
Se Alkmaionidene og Demosthenes
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Hippias
Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr., hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..
Hipponikos
Hipponikos var en athensk militærleder, sønnen til Kallias II og faren til Kallias III.
Se Alkmaionidene og Hipponikos
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Kleinias
Kleinias var en athener som giftet seg med Deinomake, datteren til Megakles, og ble faren til den berømte Alkibiades.
Kleisthenes
Columbus i Ohio Kleisthenes (gresk: Κλεισθένης) var en athensk adelsmann av alkmaionidenes slekt.
Se Alkmaionidene og Kleisthenes
Kleomenes I
Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..
Se Alkmaionidene og Kleomenes I
Megakles
Megakles var navnet på flere eminente menn i antikkens Hellas.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Nestor (mytologi)
Nestor og hans sønner ofrer til Poseidon ved stranden av Pylos. Attisk rødfigur kratér, 400-380 f.Kr. Nestor (gresk: Νέστωρ) er i gresk mytologi sønn av Kloris og kong Nelevs av Pylos.
Se Alkmaionidene og Nestor (mytologi)
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Se Alkmaionidene og Oraklet i Delfi
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Se Alkmaionidene og Peisistratos
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Se Alkmaionidene og Peloponneskrigen
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Se Alkmaionidene og Perserkrigene
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Se Alkmaionidene og Perserriket
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Pythiske leker
Utsyn over stadion som ble brukt under de pythiske leker De Pythiske leker var i antikkens Hellas festspill som ble holdt nær Delfi på fjellet Parnassos hvert fjerde år.
Se Alkmaionidene og Pythiske leker
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Solon
Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Også kjent som Alkmaeonidaiene, Alkmaeonidene, Alkmaionide, Alkmaionidenes.