Likheter mellom Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme
Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme har 29 ting til felles (i Unionpedia): Bolzano, Brennerpasset, Brixen, Chur bispedømme, Det tysk-romerske rike, Dolomittene, Første verdenskrig, Folkevandringstiden, Fyrstbiskop, Innichen, Italia, Italiensk, Krain, Ladinsk, Latin, Pave, Pustertal, Raetia, Syd-Tirol, Tirol, Tirol (Østerrike), Trento erkebispedømme, Tysk, Unterinntal, Vinschgau, Vorarlberg, Wienerkongressen, Wipptal, 6. århundre.
Bolzano
Bolzano (italiensk) eller Bozen (tysk; ladinsk Bulsan) er en by i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i Italia.
Alpene og Bolzano · Bolzano og Bolzano-Brixen bispedømme ·
Brennerpasset
Brennerpasset er det laveste fjellpasset over Alpenes hovedkam og derfor en av de viktigste trafikkforbindelsene mellom det nordlige Europa og Italia.
Alpene og Brennerpasset · Bolzano-Brixen bispedømme og Brennerpasset ·
Brixen
Brixen (tysk) eller Bressanone (italiensk; ladinsk Persenon eller Porsenù) er med 19 200 innbyggere (2004) Syd-Tirols tredje største by og ligger ved elven Eisack der Wipp-, Puster- og Eisackdalen møtes.
Alpene og Brixen · Bolzano-Brixen bispedømme og Brixen ·
Chur bispedømme
Chur bispedømme er Sveits' eldste bispedømme – og det første bispedømmet nord for Alpene overhodet.
Alpene og Chur bispedømme · Bolzano-Brixen bispedømme og Chur bispedømme ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Alpene og Det tysk-romerske rike · Bolzano-Brixen bispedømme og Det tysk-romerske rike ·
Dolomittene
Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia.
Alpene og Dolomittene · Bolzano-Brixen bispedømme og Dolomittene ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Alpene og Første verdenskrig · Bolzano-Brixen bispedømme og Første verdenskrig ·
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Alpene og Folkevandringstiden · Bolzano-Brixen bispedømme og Folkevandringstiden ·
Fyrstbiskop
riksklostrene er fremhevet med lilla farge. En fyrstbiskop (tysk Fürstbischof) var i Det tysk-romerske rike en biskop som samtidig var en riksfyrste med personlig stemme (virilstemme) i riksdagen.
Alpene og Fyrstbiskop · Bolzano-Brixen bispedømme og Fyrstbiskop ·
Innichen
Innichen (tysk; uttale «inikjn») eller San Candido (italiensk; uttale «sankan-di:då») er en italiensk kommune ved elven Drau i den sydtirolske dalen Pustertal.
Alpene og Innichen · Bolzano-Brixen bispedømme og Innichen ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Alpene og Italia · Bolzano-Brixen bispedømme og Italia ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Alpene og Italiensk · Bolzano-Brixen bispedømme og Italiensk ·
Krain
Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.
Alpene og Krain · Bolzano-Brixen bispedømme og Krain ·
Ladinsk
Flagget som brukes for det ladinske språkområdet, symboliserer den blå himmelen over Dolomittenes hvite isbreer og grønne enger. Ladinsk (ladinsk ladin, uttales «ladíng») er et romansk språk som tales i Dolomittene i Nord-Italia.
Alpene og Ladinsk · Bolzano-Brixen bispedømme og Ladinsk ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Alpene og Latin · Bolzano-Brixen bispedømme og Latin ·
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Alpene og Pave · Bolzano-Brixen bispedømme og Pave ·
Pustertal
Pustertal (italiensk Val Pusteria) er en av Tirols største daler og en av Alpenes viktigste ferdselsårer.
Alpene og Pustertal · Bolzano-Brixen bispedømme og Pustertal ·
Raetia
Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr. Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins.
Alpene og Raetia · Bolzano-Brixen bispedømme og Raetia ·
Syd-Tirol
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.
Alpene og Syd-Tirol · Bolzano-Brixen bispedømme og Syd-Tirol ·
Tirol
Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene.
Alpene og Tirol · Bolzano-Brixen bispedømme og Tirol ·
Tirol (Østerrike)
Tirol er den mest alpine og tynnest befolkede delstaten i Østerrike, og utgjør den østerrikske delen av alpelandskapet Tirol.
Alpene og Tirol (Østerrike) · Bolzano-Brixen bispedømme og Tirol (Østerrike) ·
Trento erkebispedømme
Trento erkebispedømme er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer.
Alpene og Trento erkebispedømme · Bolzano-Brixen bispedømme og Trento erkebispedømme ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Alpene og Tysk · Bolzano-Brixen bispedømme og Tysk ·
Unterinntal
Unterinntal («Nedre Inndalen») er den tyrolske delen av dalen til Inn mellom Innsbruck og den tyske grensen.
Alpene og Unterinntal · Bolzano-Brixen bispedømme og Unterinntal ·
Vinschgau
Königspitze (3857 moh.) og Ortler (3905 moh.) Vinschgau (eldre Vintschgau, uttales «fintsj-gao», italiensk Val Venosta) er et alpelandskap og et distrikt i den vestligste delen av Syd-Tirol.
Alpene og Vinschgau · Bolzano-Brixen bispedømme og Vinschgau ·
Vorarlberg
Vorarlberg (uttales IPA) er den vestligste delstaten i Østerrike og ligger mellom Bodensee, Rhinen og Arlbergpasset.
Alpene og Vorarlberg · Bolzano-Brixen bispedømme og Vorarlberg ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Alpene og Wienerkongressen · Bolzano-Brixen bispedømme og Wienerkongressen ·
Wipptal
Wipptal er en av Tirols største daler og en av Alpenes viktigste ferdselsårer.
Alpene og Wipptal · Bolzano-Brixen bispedømme og Wipptal ·
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
6. århundre og Alpene · 6. århundre og Bolzano-Brixen bispedømme ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme
- Det de har til felles Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme
- Likheter mellom Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme
Sammenligning mellom Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme
Alpene har 678 relasjoner, mens Bolzano-Brixen bispedømme har 85. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 3.80% = 29 / (678 + 85).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: