Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Alpene og Italia
Alpene og Italia har 59 ting til felles (i Unionpedia): Adige, Adriaterhavet, Aosta, Aostadalen, Appenninene, Østerrike, Barokken, Bergamo, Brescia, Comosjøen, Den europeiske union, Det liguriske hav, Det tysk-romerske rike, Dolomittene, Europa, Første verdenskrig, Frankere, Frankrike, Fransk, Friuli, Friuli-Venezia Giulia, Friulisk, Gardasjøen, Genova, Gran Paradiso, Italiensk, Ivrea, Karpatene, Ladinsk, Langobarder, ..., Liguria, Lombardia, Maggioresjøen, Matterhorn, Middelhavet, Milano, Mont Blanc, Monte Rosa, Piemonte, Po, Posletten, Roma, Romerriket, Savoie, Slovenia, Slovensk, Sveits, Syd-Tirol, Torino, Transhumans, Trentino-Syd-Tirol, Trento, Tysk, Venetiansk, Veneto, Verona, Vest-Europa, Vittorio Veneto, Wienerkongressen. Utvid indeks (29 mer) »
Adige
Adige (italiensk) eller Etsch (tysk; venetiansk Àdexe, trentinsk Ades, friulisk Adis, ladinsk Adesc eller Adiç, latin Athesis) er Italias nest lengste elv med 410 km etter Po med 652 km). Tilsigsfeltet er på 12 100 km². Adiges kilde ligger på 1 525 meters høyde i nærheten av Reschenpasset nær grensa til Østerrike og Sveits overfor Inndalen. Fra den kunstige alpesjøen Reschensee (1 504 moh) renner elva gjennom Glurns hvor Adige mottar elva Rom fra den sveitsiske dalen Val Müstair. Videre gjennom Vinschgau og Etschtal passerer elva byene Meran (italiensk Merano) og Bolzano (tysk Bozen), tar opp bielven Eisack, og forlater Syd-Tirol gjennom Salurner Klause etter å ha rent 220 km gjennom Syd-Tirol. Adige har 190 km igjen til Adriaterhavet og passerer i mellomtiden Rovereto i Trentino og Verona, Legnago og Cavarzere i Veneto. Salurner Klause er sydgrensen for det tyske språkets sammenhengende utbredelsesområde, og elven ble nevnt i Deutschlandlieds første strofe («Von der Maas bis an die Memel, von der Etsch bis an den Belt», dvs.
Adige og Alpene · Adige og Italia ·
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Adriaterhavet og Alpene · Adriaterhavet og Italia ·
Aosta
Aosta (fransk Aoste, frankoprovençalsk Oustâ eller Aoûta) er den største byen og hovedstaden i den autonome regionen Valle d'Aosta (Aostadalen) i de italienske Alpene.
Alpene og Aosta · Aosta og Italia ·
Aostadalen
Aostadalen (italiensk Valle d'Aosta, fransk Vallée d'Aoste, frankoprovençalsk Vâl d'Aoûta) er en italiensk autonom region i den nordvestligste del av landet.
Alpene og Aostadalen · Aostadalen og Italia ·
Appenninene
Topografisk visning av Appenninene. Appenninene (gresk: Ἀπέννινα ὄρη; latin: Appenninus eller Apenninus Mons italiensk: Appennini;Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): i: A Latin Dictionary. Oxford; Medford: Clarendon Press; Perseus Digital Library.) er en rundt 1200 km lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia.
Alpene og Appenninene · Appenninene og Italia ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Alpene · Østerrike og Italia ·
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Alpene og Barokken · Barokken og Italia ·
Bergamo
Bergamo (på østlombardisk Bèrghem) er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia.
Alpene og Bergamo · Bergamo og Italia ·
Brescia
Brescia er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia med en befolkning på 193 599 (2013).
Alpene og Brescia · Brescia og Italia ·
Comosjøen
Comosjøen (italiensk Lago di Como) er en innsjø i regionen Lombardia i Italia.
Alpene og Comosjøen · Comosjøen og Italia ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Alpene og Den europeiske union · Den europeiske union og Italia ·
Det liguriske hav
Det liguriske havs beliggenhet i Middelhavet. Definisjonen av Det liguriske hav: i rødt grensene i henhold til Den internasjonale hydrografiske organisasjon, i blått grensene i henhold til Istituto Idrografico della Marina. Det liguriske hav, eller Liguriahavet (italiensk: mar Ligure; fransk: mer Ligure eller mer Ligurienne), er navnet på den delen av Middelhavet som ligger mellom Korsika og kysten av det italienske landskapet Liguria og Toscana.
Alpene og Det liguriske hav · Det liguriske hav og Italia ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Alpene og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Italia ·
Dolomittene
Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia.
Alpene og Dolomittene · Dolomittene og Italia ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Alpene og Europa · Europa og Italia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Alpene og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Italia ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Alpene og Frankere · Frankere og Italia ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Alpene og Frankrike · Frankrike og Italia ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Alpene og Fransk · Fransk og Italia ·
Friuli
Friuli (egentlig Forum Iulii) er et område i nordøstlige Italia med sin egen særskilte kulturelle og historiske identitet.
Alpene og Friuli · Friuli og Italia ·
Friuli-Venezia Giulia
Friuli-Venezia Giulia (italiensk: Friuli-Venezia Giulia; friulisk: Friûl-Vignesie Julie eller Furlanija-Julijska krajina; slovensk og tysk: Friaul-Julisch Venetien) er en autonom region i Italia.
Alpene og Friuli-Venezia Giulia · Friuli-Venezia Giulia og Italia ·
Friulisk
Det friuliske språket er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i det nordøst-italienske landskapet Friuli.
Alpene og Friulisk · Friulisk og Italia ·
Gardasjøen
Gardasjøen (italiensk: Lago di Garda) er Italias største innsjø.
Alpene og Gardasjøen · Gardasjøen og Italia ·
Genova
Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.
Alpene og Genova · Genova og Italia ·
Gran Paradiso
Gran Paradiso (fransk: Grand Paradis) er det høyeste fjellet i Gran Paradiso-massivet, som hører til De grajiske Alper.
Alpene og Gran Paradiso · Gran Paradiso og Italia ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Alpene og Italiensk · Italia og Italiensk ·
Ivrea
Ivrea er en by i Piemonte nordvest i Italia.
Alpene og Ivrea · Italia og Ivrea ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Alpene og Karpatene · Italia og Karpatene ·
Ladinsk
Flagget som brukes for det ladinske språkområdet, symboliserer den blå himmelen over Dolomittenes hvite isbreer og grønne enger. Ladinsk (ladinsk ladin, uttales «ladíng») er et romansk språk som tales i Dolomittene i Nord-Italia.
Alpene og Ladinsk · Italia og Ladinsk ·
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Alpene og Langobarder · Italia og Langobarder ·
Liguria
Liguria er en kystregion i nordvest-Italia, og landets tredje minste.
Alpene og Liguria · Italia og Liguria ·
Lombardia
Lombardia er en administrativ region i det nordlige Italia.
Alpene og Lombardia · Italia og Lombardia ·
Maggioresjøen
Maggioresjøen eller Lago Maggiore (oversatt: «storsjø». På italiensk også kalt Lago Verbano) er den vestligste av de tre store prealpine innsjøene i Europa, og den nest største etter Gardasjøen.
Alpene og Maggioresjøen · Italia og Maggioresjøen ·
Matterhorn
Matterhorn (italiensk: Monte Cervino) er et fjell på moh som ligger i Alpene på grensen mellom Sveits og Italia.
Alpene og Matterhorn · Italia og Matterhorn ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Alpene og Middelhavet · Italia og Middelhavet ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Alpene og Milano · Italia og Milano ·
Mont Blanc
Mont Blanc (fransk: Mont Blanc; italiensk: Monte Bianco, begge i betydningen «det hvite fjell») er Vest-Europas høyeste fjell med sine, ifølge målingen av 13. september 2017, og ligger i de franske og italienske Alpene, nær grensen til Sveits.
Alpene og Mont Blanc · Italia og Mont Blanc ·
Monte Rosa
Monte Rosa Monte Rosa er et fjellmassiv på grensen mellom Sveits (kantonen Valais) og Italia (regionene Piemonte og Valle d'Aosta).
Alpene og Monte Rosa · Italia og Monte Rosa ·
Piemonte
Piemonte (italiensk for «ved foten av berget») er en region i Italia.
Alpene og Piemonte · Italia og Piemonte ·
Po
Po (latin: Padus, «bunnløs») er Italias lengste elv på 652 km,Jones, Tobias (10. juli 2022):, The Guardian som 503 meter på det bredeste, har 141 sideelver, og springer ut ved Monviso, løper gjennom Posletten for så å munne ut i Adriaterhavet.
Posletten
Rismarker nært Vercelli Nedslagsfeltet til elven Po Posletten inkludert tilstøtende flate områder utenom nedslagsfeltet i Veneto, Friuli og Emilia-Romagna Posletten (italiensk: Val padana eller Pianura Padana) er en slette som dekker store deler av nordlige Italia.
Alpene og Posletten · Italia og Posletten ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Alpene og Roma · Italia og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Alpene og Romerriket · Italia og Romerriket ·
Savoie
Savoies flagg Savoie på 1500-tallet, med dagens grenser inntegnet Savoie (fransk: Savoie, italiensk: Savoia, tysk/dansk/historisk norsk: Savoyen) var en historisk region – grevskap, senere hertugdømme – i de vestlige deler av Alpene, beliggende mellom Genèvesjøen, Rhône og Mont Cenis.
Alpene og Savoie · Italia og Savoie ·
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Alpene og Slovenia · Italia og Slovenia ·
Slovensk
Slovensk er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia.
Alpene og Slovensk · Italia og Slovensk ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Alpene og Sveits · Italia og Sveits ·
Syd-Tirol
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.
Alpene og Syd-Tirol · Italia og Syd-Tirol ·
Torino
Torino er en by i nordvestre Italia med innbyggere (2021).
Alpene og Torino · Italia og Torino ·
Transhumans
Transhumans i Alpes-de-Haute-Provence, Frankrike Sør-Tyrol Transhumans (fra latin trans-, «over, den andre siden», og humus, «jord») er en betegnelse for sesongmessig flytting med bufe fra ett område til et annet mellom faste sommer- og vinterbeite.
Alpene og Transhumans · Italia og Transhumans ·
Trentino-Syd-Tirol
Trentino-Syd-Tirol (italiensk: Trentino-Alto Adige, tysk: Trentino-Südtirol) er en autonom region i Nord-Italia.
Alpene og Trentino-Syd-Tirol · Italia og Trentino-Syd-Tirol ·
Trento
Trento (tysk Trient) er hovedstaden i den italienske autonome regionen Trentino-Syd-Tirol.
Alpene og Trento · Italia og Trento ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Alpene og Tysk · Italia og Tysk ·
Venetiansk
Et skilt som forteller at «Her snakker vi også venetiansk» Venetiansk (vèneto på venetiansk og veneto på italiensk), ikke til å forveksle med venetisk, er et romansk språk som snakkes som morsmål av over to millioner mennesker, hovedsakelig i regionen Veneto i nordlige Italia, hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det.
Alpene og Venetiansk · Italia og Venetiansk ·
Veneto
Veneto (italiensk: Regione Veneto; venetiansk: Vèneto) er en region i nordøst-Italia.
Alpene og Veneto · Italia og Veneto ·
Verona
Verona er en by i regionen Veneto i Italia med 257 749 innbyggere per februar 2021.
Alpene og Verona · Italia og Verona ·
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Alpene og Vest-Europa · Italia og Vest-Europa ·
Vittorio Veneto
Vittorio Veneto (tidligere Vittorio) er en by i det nordøstlige Italia, i provinsen Treviso og regionen Veneto.
Alpene og Vittorio Veneto · Italia og Vittorio Veneto ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Alpene og Italia
- Det de har til felles Alpene og Italia
- Likheter mellom Alpene og Italia
Sammenligning mellom Alpene og Italia
Alpene har 678 relasjoner, mens Italia har 437. Som de har til felles 59, er den Jaccard indeksen 5.29% = 59 / (678 + 437).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Alpene og Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
