Likheter mellom Amasoner og Lykia
Amasoner og Lykia har 28 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Arkeologi, Artemis, Athen, Bellerofon, British Museum, Den trojanske krig, Europa, Gresk, Gresk mytologi, Herodot, Homer, Iliaden, Iobates, Iran, Iranske språk, Kristendom, Perserriket, Relieff, Romerriket, Sarkofag, Skytia, Strabon, Troja, 19. århundre.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Amasoner · Aleksander den store og Lykia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Amasoner og Anatolia · Anatolia og Lykia ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Amasoner og Antikkens Hellas · Antikkens Hellas og Lykia ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Amasoner og Apollon · Apollon og Lykia ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Amasoner og Arkeologi · Arkeologi og Lykia ·
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Amasoner og Artemis · Artemis og Lykia ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Amasoner og Athen · Athen og Lykia ·
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Amasoner og Bellerofon · Bellerofon og Lykia ·
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Amasoner og British Museum · British Museum og Lykia ·
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Amasoner og Den trojanske krig · Den trojanske krig og Lykia ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Amasoner og Europa · Europa og Lykia ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Amasoner og Gresk · Gresk og Lykia ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Amasoner og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Lykia ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Amasoner og Herodot · Herodot og Lykia ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Amasoner og Homer · Homer og Lykia ·
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Amasoner og Iliaden · Iliaden og Lykia ·
Iobates
Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Iobates (gresk: Ἰοβάτης) var i gresk mytologi en lykisk konge, far til døtrene Antea og Philonoe.
Amasoner og Iobates · Iobates og Lykia ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Amasoner og Iran · Iran og Lykia ·
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Amasoner og Iranske språk · Iranske språk og Lykia ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Amasoner og Kristendom · Kristendom og Lykia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Amasoner og Perserriket · Lykia og Perserriket ·
Relieff
Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt. Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f. Kr. 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere. 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Portalstein med relieff fra Mayabyen Yaxchilán i Mexico. Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate.
Amasoner og Relieff · Lykia og Relieff ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Amasoner og Romerriket · Lykia og Romerriket ·
Sarkofag
Oldegyptisk sarkofag og mumie med kister av malt tre. Utstilling fra nasjonalmuseet i Alexandria i Egypt. Arkeologen Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Bilde fra 1923. Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4. århundre før Kristus i Det arkeologiske museet i Istanbul. Ludwig Andreas Feuerbachs sarkofag i Nürnberg En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet.
Amasoner og Sarkofag · Lykia og Sarkofag ·
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Amasoner og Skytia · Lykia og Skytia ·
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Amasoner og Strabon · Lykia og Strabon ·
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Amasoner og Troja · Lykia og Troja ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Amasoner og Lykia
- Det de har til felles Amasoner og Lykia
- Likheter mellom Amasoner og Lykia
Sammenligning mellom Amasoner og Lykia
Amasoner har 199 relasjoner, mens Lykia har 166. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 7.67% = 28 / (199 + 166).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Amasoner og Lykia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: