Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet

Amyntas III av Makedonia vs. Argeadedynastiet

Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr. Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.

Likheter mellom Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet

Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet har 11 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Aleksander II av Makedonia, Argaios II av Makedonia, Arkelaos I av Makedonia, Filip II av Makedonia, Gresk, Illyrere, Kongeriket Makedonia, Pausanias av Makedonia, Perdikkas III av Makedonia.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Amyntas III av Makedonia · Aleksander den store og Argeadedynastiet · Se mer »

Aleksander I av Makedonia

Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».

Aleksander I av Makedonia og Amyntas III av Makedonia · Aleksander I av Makedonia og Argeadedynastiet · Se mer »

Aleksander II av Makedonia

Aleksander II (gresk Ἀλέξανδρος Β΄) var konge av Makedonia i tiden 371–369 f.Kr.

Aleksander II av Makedonia og Amyntas III av Makedonia · Aleksander II av Makedonia og Argeadedynastiet · Se mer »

Argaios II av Makedonia

Argaios II (gresk: Ἀργαῖος Βʹ), antagelig en sønn av Pausanias, var et kongsemne for den makedonske trone, som med støtte fra illyrere forviste Amyntas III fra tronen i 393 f.Kr. og klarte å holde på tronen i bortimot et år.

Amyntas III av Makedonia og Argaios II av Makedonia · Argaios II av Makedonia og Argeadedynastiet · Se mer »

Arkelaos I av Makedonia

Arkelaos I (gresk: Ἀρχέλαος Α΄) var en konge av Makedonia fra 413 f.Kr. ved sin fars død, Perdikkas IIs død, og fram til 399 f.Kr. Arkelaos startet sin karriere ved å stå bak mordet på sin onkel Alketas II og således gjorde det mulig for faren å overta tronen.

Amyntas III av Makedonia og Arkelaos I av Makedonia · Argeadedynastiet og Arkelaos I av Makedonia · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Amyntas III av Makedonia og Filip II av Makedonia · Argeadedynastiet og Filip II av Makedonia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Amyntas III av Makedonia og Gresk · Argeadedynastiet og Gresk · Se mer »

Illyrere

Illyrere (gresk: Ἰλλυριοί; latin: Illyrii eller Illyri) var en gruppe av indoeuropeiske stammer som bosatte seg i den vestlige delen av Balkan i antikken og langs sørøstkysten av den italienske halvøya (Messapia).

Amyntas III av Makedonia og Illyrere · Argeadedynastiet og Illyrere · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Amyntas III av Makedonia og Kongeriket Makedonia · Argeadedynastiet og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Pausanias av Makedonia

Pausanias (gresk: Παυσανίας; død 393 f.Kr.) var sønn og etterfølger av Aeropos II som konge av Makedonia.

Amyntas III av Makedonia og Pausanias av Makedonia · Argeadedynastiet og Pausanias av Makedonia · Se mer »

Perdikkas III av Makedonia

Perdikkas III (gresk: Περδίκκας Γ) var konge av Makedonia fra 368 til 359 f.Kr.

Amyntas III av Makedonia og Perdikkas III av Makedonia · Argeadedynastiet og Perdikkas III av Makedonia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet

Amyntas III av Makedonia har 32 relasjoner, mens Argeadedynastiet har 58. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 12.22% = 11 / (32 + 58).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Amyntas III av Makedonia og Argeadedynastiet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »