Anabolisme og Sitronsyresyklus

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Anabolisme og Sitronsyresyklus

Anabolisme vs. Sitronsyresyklus

Anabolisme er en stoffskifteprosess der større molekyler bygges opp fra mindre. Sitronsyresyklusen (også kjent som Krebs’ syklus og trikarboksylsyresyklus) er en serie kjemiske reaksjoner som er svært viktige i alle levende celler som nyttegjør seg av oksygen som en del av celleåndingen.

Aminosyre

thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.

Aminosyre og Anabolisme · Aminosyre og Sitronsyresyklus · Se mer »

Celle

Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.

Anabolisme og Celle · Celle og Sitronsyresyklus · Se mer »

Fett

Fettmolekyl Margarin inneholder mye fett Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

Anabolisme og Fett · Fett og Sitronsyresyklus · Se mer »

Glukoneogenese

Glukoneogenese, uttale "glukoneogenˈese", "nydannelse av glukose", er en stoffskifteprosess der glukose blir dannet fra andre stoffer enn karbohydrater.

Anabolisme og Glukoneogenese · Glukoneogenese og Sitronsyresyklus · Se mer »

Glukose

Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.

Anabolisme og Glukose · Glukose og Sitronsyresyklus · Se mer »

Karbohydrat

Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.

Anabolisme og Karbohydrat · Karbohydrat og Sitronsyresyklus · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Anabolisme og Karbondioksid · Karbondioksid og Sitronsyresyklus · Se mer »

Katabolisme

Katabolisme er en stoffskifteprosess der molekyler i levende organismer nedbrytes.

Anabolisme og Katabolisme · Katabolisme og Sitronsyresyklus · Se mer »

Protein

α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Anabolisme og Protein · Protein og Sitronsyresyklus · Se mer »