Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett

Andre verdenskrig vs. Kvinnelig stemmerett

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den radikale organisasjonen Women's Social and Political Union i Storbritannia ble kalt suffragetter, i motsetning til suffragistene, og var kjent for sivil ulydighet og direkte aksjoner. Dette gjorde dem uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, som nektet suffragettene medlemskap i kvinnestemmerettsalliansen Demonstrasjon for kvinnelig stemmerett i New York i 1912 accessdate.

Likheter mellom Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett

Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett har 8 ting til felles (i Unionpedia): Danmark, Første verdenskrig, Frankrike, Japan, Storbritannia, Sverige, Tyskland, USA.

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Andre verdenskrig og Danmark · Danmark og Kvinnelig stemmerett · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Andre verdenskrig og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Kvinnelig stemmerett · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Andre verdenskrig og Frankrike · Frankrike og Kvinnelig stemmerett · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Andre verdenskrig og Japan · Japan og Kvinnelig stemmerett · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Andre verdenskrig og Storbritannia · Kvinnelig stemmerett og Storbritannia · Se mer »

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Andre verdenskrig og Sverige · Kvinnelig stemmerett og Sverige · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Andre verdenskrig og Tyskland · Kvinnelig stemmerett og Tyskland · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Andre verdenskrig og USA · Kvinnelig stemmerett og USA · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett

Andre verdenskrig har 541 relasjoner, mens Kvinnelig stemmerett har 59. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 1.33% = 8 / (541 + 59).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Andre verdenskrig og Kvinnelig stemmerett. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: