Andrusovo-traktaten og Russlands historie

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Andrusovo-traktaten og Russlands historie

Andrusovo-traktaten vs. Russlands historie

Andrusovo-traktaten (polsk: Rozejm w Andruszowie, russisk: Андрусовское перемирие (Andrusovskoje peremirie), ukrainsk: Андрусівське перемир'я, (Andrusivske peremirja) var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667 mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde, som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens Ukraina og Belarus. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter Perejaslav-traktaten, i og med at Niemież-traktaten fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i Karl Gustav-krigene, som utgjorde en trussel mot begge nasjonene. Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær Smolensk, fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen Afanasij Ordin-Nasjtsjokin mens Jerzy Chlebowicz signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og Tsjernihiv voivodskap og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for Dnepr. Vest for Dnepr og Belarus skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen Kiev skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne Den evige fredstraktaten med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grensen mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot Det osmanske rike. Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som Khmelnytskyj-oppstanden og den såkalte Syndfloden, å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, belarusere og russere innenfor en stat, Det russiske keiserdømmet. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer. Russlands historie begynner med østslaverne.

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Andrusovo-traktaten og Belarus · Belarus og Russlands historie · Se mer »

Bohdan Khmelnytskyj

Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654.

Andrusovo-traktaten og Bohdan Khmelnytskyj · Bohdan Khmelnytskyj og Russlands historie · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Andrusovo-traktaten og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Russlands historie · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Andrusovo-traktaten og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Russlands historie · Se mer »

Dnipro (elv)

Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (km) før den munner ut i Svartehavet.

Andrusovo-traktaten og Dnipro (elv) · Dnipro (elv) og Russlands historie · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Andrusovo-traktaten og Kyiv · Kyiv og Russlands historie · Se mer »

Perejaslav-traktaten

Perejaslav-traktaten (ukrainsk: Переяславська рада, Pereiaslavska rada) ble undertegnet i 1654 i den ukrainske byen Perejaslav under et møte mellom zaporozje-kosakkene og Tsar Aleksej I av Russland, etter Khmelnytskyjopprøret.

Andrusovo-traktaten og Perejaslav-traktaten · Perejaslav-traktaten og Russlands historie · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Andrusovo-traktaten og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Russlands historie · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Andrusovo-traktaten og Russisk · Russisk og Russlands historie · Se mer »

Smolensk

Prospektbilde av Smolensk fra 1912. Smolensk (russisk: Смоленск) er en by vest i Russland.

Andrusovo-traktaten og Smolensk · Russlands historie og Smolensk · Se mer »

Storfyrstedømmet Moskva

Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.

Andrusovo-traktaten og Storfyrstedømmet Moskva · Russlands historie og Storfyrstedømmet Moskva · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Andrusovo-traktaten og Ukraina · Russlands historie og Ukraina · Se mer »