Likheter mellom Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme
Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme har 7 ting til felles (i Unionpedia): Berlin, Det tyske keiserrike, Deutschnationale Volkspartei, Første verdenskrig, Machtergreifung, Sturmabteilung, Tyskland.
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Anna von Gierke og Berlin · Berlin og Nasjonalsosialisme ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Anna von Gierke og Det tyske keiserrike · Det tyske keiserrike og Nasjonalsosialisme ·
Deutschnationale Volkspartei
Deutschnationale Volkspartei (det tysknasjonale folkepartiet, DNVP) var et tysk konservativt politisk parti på ytre høyre fløy, som eksisterte fra 1918 til 1933.
Anna von Gierke og Deutschnationale Volkspartei · Deutschnationale Volkspartei og Nasjonalsosialisme ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Anna von Gierke og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Nasjonalsosialisme ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Anna von Gierke og Machtergreifung · Machtergreifung og Nasjonalsosialisme ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Anna von Gierke og Sturmabteilung · Nasjonalsosialisme og Sturmabteilung ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Anna von Gierke og Tyskland · Nasjonalsosialisme og Tyskland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme
- Det de har til felles Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme
- Likheter mellom Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme
Sammenligning mellom Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme
Anna von Gierke har 27 relasjoner, mens Nasjonalsosialisme har 177. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 3.43% = 7 / (27 + 177).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Anna von Gierke og Nasjonalsosialisme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: