Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia

Antigoniddynastiet vs. Oldtidens Makedonia

Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»). Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Likheter mellom Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia

Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia har 12 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antigonos II Gonatas, Antigonos III Doson, Antipatridedynastiet, Demetrios I Poliorketes, Filip V av Makedonia, Hellenisme, Kongeriket Makedonia, Perseus av Makedonia, Ptolemeerdynastiet, Romerriket, Selevkide-dynastiet.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Antigoniddynastiet · Aleksander den store og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Antigonos II Gonatas

Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan. Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.

Antigoniddynastiet og Antigonos II Gonatas · Antigonos II Gonatas og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Antigonos III Doson

Antigonos III Doson (gresk: Ἀντίγονος Γ΄ Δώσων, 263–221 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 229 f.Kr. til 221 f.Kr. Han var et medlem av antigoniddynastiet.

Antigoniddynastiet og Antigonos III Doson · Antigonos III Doson og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Antipatridedynastiet

Greske kolonier Antipatridedynastiet var et makedonsk dynasti (kongeslekt) som ble grunnlagt av Kassandros, sønn av Antipatros som var regent av Makedonia i tiden 321 f.Kr. og fram til 319 f.Kr. Kassandros overtok regentskapet i 317 f.Kr.

Antigoniddynastiet og Antipatridedynastiet · Antipatridedynastiet og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Demetrios I Poliorketes

Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.

Antigoniddynastiet og Demetrios I Poliorketes · Demetrios I Poliorketes og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Filip V av Makedonia

Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.

Antigoniddynastiet og Filip V av Makedonia · Filip V av Makedonia og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Antigoniddynastiet og Hellenisme · Hellenisme og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Antigoniddynastiet og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Perseus av Makedonia

Perseus var konge av Oldtidens Makedonia fra 179-168 f.Kr. Han var sønn av Filip V. Året før Filip døde, hadde Perseus sørget for at hans romervennlige bror ble drept.

Antigoniddynastiet og Perseus av Makedonia · Oldtidens Makedonia og Perseus av Makedonia · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Antigoniddynastiet og Ptolemeerdynastiet · Oldtidens Makedonia og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Antigoniddynastiet og Romerriket · Oldtidens Makedonia og Romerriket · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Antigoniddynastiet og Selevkide-dynastiet · Oldtidens Makedonia og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia

Antigoniddynastiet har 19 relasjoner, mens Oldtidens Makedonia har 125. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 8.33% = 12 / (19 + 125).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »