Likheter mellom Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes
Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes har 25 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Antigoniddynastiet, Antigonos I Monofthalmos, Antipatros, Athen, Diadokene, Epirus, Gresk, Hetære, Junianus Justinus, Kassandros, Kongeriket Makedonia, Libya, Liste over konger av Makedonia, Lysimakhos, Milet, Plutark, Ptolemaios I Soter, Pyrrhos, Selevkos I Nikator, Stratonike av Syria, Syria, 288 f.Kr., 301 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antigonos II Gonatas · Aleksander den store og Demetrios I Poliorketes ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Antigonos II Gonatas · Anatolia og Demetrios I Poliorketes ·
Antigoniddynastiet
Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).
Antigoniddynastiet og Antigonos II Gonatas · Antigoniddynastiet og Demetrios I Poliorketes ·
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Antigonos I Monofthalmos og Antigonos II Gonatas · Antigonos I Monofthalmos og Demetrios I Poliorketes ·
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Antigonos II Gonatas og Antipatros · Antipatros og Demetrios I Poliorketes ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Antigonos II Gonatas og Athen · Athen og Demetrios I Poliorketes ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Antigonos II Gonatas og Diadokene · Demetrios I Poliorketes og Diadokene ·
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Antigonos II Gonatas og Epirus · Demetrios I Poliorketes og Epirus ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antigonos II Gonatas og Gresk · Demetrios I Poliorketes og Gresk ·
Hetære
«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell. Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas.
Antigonos II Gonatas og Hetære · Demetrios I Poliorketes og Hetære ·
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Antigonos II Gonatas og Junianus Justinus · Demetrios I Poliorketes og Junianus Justinus ·
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Antigonos II Gonatas og Kassandros · Demetrios I Poliorketes og Kassandros ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Antigonos II Gonatas og Kongeriket Makedonia · Demetrios I Poliorketes og Kongeriket Makedonia ·
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Antigonos II Gonatas og Libya · Demetrios I Poliorketes og Libya ·
Liste over konger av Makedonia
Aleksander til hest i slaget ved Issos, detalj fra Sidon-sarkofagen Liste over konger av Makedonia refererer til en rekke av historiske konger og herskere (inkludert regenter) fra oldtidens kongerike Makedonia.
Antigonos II Gonatas og Liste over konger av Makedonia · Demetrios I Poliorketes og Liste over konger av Makedonia ·
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Antigonos II Gonatas og Lysimakhos · Demetrios I Poliorketes og Lysimakhos ·
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Antigonos II Gonatas og Milet · Demetrios I Poliorketes og Milet ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Antigonos II Gonatas og Plutark · Demetrios I Poliorketes og Plutark ·
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Antigonos II Gonatas og Ptolemaios I Soter · Demetrios I Poliorketes og Ptolemaios I Soter ·
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Antigonos II Gonatas og Pyrrhos · Demetrios I Poliorketes og Pyrrhos ·
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Antigonos II Gonatas og Selevkos I Nikator · Demetrios I Poliorketes og Selevkos I Nikator ·
Stratonike av Syria
Stratonike av Syria (gresk: Στρατoνίκη της Συρίας; født ukjent - død 254 f.Kr.) var datter av Demetrios I Poliorketes og Fila (datter av Antipatros) og var to ganger dronning av Selevkideriket, først gift med Selevkos I Nikator, deretter med dennes sønn Antiokos I Soter. I 299/300 f.Kr. ble Stratonike gift med Selevkos I Nikator. Hun var da antagelig ikke mer enn 17 år gammel. Hun ble fraktet av sin far Demetrios til Rosos ved kysten av Pieria i Makedonia hvor hennes bryllup ble feiret i aller største storslåtthet. Hennes brudgom Selevkos var bortimot førti år eldre, rundt 58 år gammel. Til tross for den store aldersforskjellen synes Stratonike å ha kommet godt ut av med den gamle kongen i noen år, og født ham et barn, en datter ved navn Fila (oppkalt etter hennes mor). Det ble deretter oppdaget at hennes stesønn Antiokos var blitt dypt forelsket i henne. Det var en farlig situasjon. For å unngå at Selevkos måtte henrette sin sønn for forræderi, lot han seg skille fra sin hustru. I 294/293 f.Kr. ble Stratonike gift med kongens sønn Antiokos, og på omtrentlig samme tid, eller året etter, ble han konstituert som konge av Selevkiderikes østlige provinser. Ekteparet installerte seg i Babylon, og deres forhold synes å ha vært vellykket. Hun fødte ham fem barn, selv om hennes navn ellers opptrer sjelden i kildene: Selevkos (ble henrettet for opprør), Laodike, Apama II, Stratonike og Antiokos II Theos som etterfulgte sin far som konge. Selevkos I Nikator døde i 281 f.Kr. og Antiokos etterfulgte sin far som konge. Stratonikes eldste datter med Selevkos, Fila, ble gift med den makedonske kongen Antigonos II Gonatas. Byen Stratonikeia i Karia ble oppkalt etter henne av ektemannen Antiokos. Muligens ble en annen by av samme navn reist ved bredden av elven Kaïkos ikke langt fra Pergamon. En gang rundt september/oktober 254 f.Kr. døde Stratonike i byen Sardis.
Antigonos II Gonatas og Stratonike av Syria · Demetrios I Poliorketes og Stratonike av Syria ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Antigonos II Gonatas og Syria · Demetrios I Poliorketes og Syria ·
288 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
288 f.Kr. og Antigonos II Gonatas · 288 f.Kr. og Demetrios I Poliorketes ·
301 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
301 f.Kr. og Antigonos II Gonatas · 301 f.Kr. og Demetrios I Poliorketes ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes
- Det de har til felles Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes
- Likheter mellom Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes
Sammenligning mellom Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes
Antigonos II Gonatas har 95 relasjoner, mens Demetrios I Poliorketes har 58. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 16.34% = 25 / (95 + 58).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antigonos II Gonatas og Demetrios I Poliorketes. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: