Likheter mellom Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia
Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia har 19 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antigoniddynastiet, Antikkens Hellas, Antipatros, Asia, Demetrios I Poliorketes, Den romerske republikk, Diadokene, Filip II av Makedonia, Frygia, Gresk, Infanteri, Junianus Justinus, Kassandros, Konge, Kongeriket Makedonia, Perserriket, Thessalia, Trakia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antigonos I Monofthalmos · Aleksander den store og Oldtidens Makedonia ·
Antigoniddynastiet
Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).
Antigoniddynastiet og Antigonos I Monofthalmos · Antigoniddynastiet og Oldtidens Makedonia ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antigonos I Monofthalmos og Antikkens Hellas · Antikkens Hellas og Oldtidens Makedonia ·
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Antigonos I Monofthalmos og Antipatros · Antipatros og Oldtidens Makedonia ·
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Antigonos I Monofthalmos og Asia · Asia og Oldtidens Makedonia ·
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Antigonos I Monofthalmos og Demetrios I Poliorketes · Demetrios I Poliorketes og Oldtidens Makedonia ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Antigonos I Monofthalmos og Den romerske republikk · Den romerske republikk og Oldtidens Makedonia ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Antigonos I Monofthalmos og Diadokene · Diadokene og Oldtidens Makedonia ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Antigonos I Monofthalmos og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Oldtidens Makedonia ·
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Antigonos I Monofthalmos og Frygia · Frygia og Oldtidens Makedonia ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antigonos I Monofthalmos og Gresk · Gresk og Oldtidens Makedonia ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Antigonos I Monofthalmos og Infanteri · Infanteri og Oldtidens Makedonia ·
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Antigonos I Monofthalmos og Junianus Justinus · Junianus Justinus og Oldtidens Makedonia ·
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Antigonos I Monofthalmos og Kassandros · Kassandros og Oldtidens Makedonia ·
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Antigonos I Monofthalmos og Konge · Konge og Oldtidens Makedonia ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Antigonos I Monofthalmos og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Antigonos I Monofthalmos og Perserriket · Oldtidens Makedonia og Perserriket ·
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Antigonos I Monofthalmos og Thessalia · Oldtidens Makedonia og Thessalia ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Antigonos I Monofthalmos og Trakia · Oldtidens Makedonia og Trakia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia
- Det de har til felles Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia
- Likheter mellom Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia
Sammenligning mellom Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia
Antigonos I Monofthalmos har 60 relasjoner, mens Oldtidens Makedonia har 125. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 10.27% = 19 / (60 + 125).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antigonos I Monofthalmos og Oldtidens Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: