Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Antikkens filosofi og Platon
Antikkens filosofi og Platon har 68 ting til felles (i Unionpedia): Akademos, Aleksander den store, Alexandria, Anekdote, Antikkens Hellas, Aristofanes, Aristokrati, Aristoteles, Arkhe, Astronomi, Athen, Bertrand Russell, Biologi, Demokrati, Demokrit, Dialog, Erkjennelsesteori, Estetikk, Etikk, Førsokratikerne, Filip II av Makedonia, Filosofi, Geometri, Gresk, Hellenisme, Heraklit, Idé, Ild, Ironi, Italia, ..., Justinian I den store, Kristendom, Logikk, Marcus Tullius Cicero, Matematikk, Metafysikk, Middelhavet, Mimesis, Musikk, Mysteriereligion, Nyplatonisme, Oldtidens Egypt, Parmenides, Perserriket, Platons akademi, Platons hulelignelse, Polis, Politikk, Protagoras, Pytagoras, Religion, Renessansen, Retorikk, Romerriket, Seneca den yngre, Sicilia, Sofistene, Sokrates, Solen, Spådomskunst, Speusippos, Staten (dialog), Tragedie, Trakia, Tyrann, Xenofon, Zoologi, 348 f.Kr.. Utvid indeks (38 mer) »
Akademos
Akademos (gresk Ἀκάδημος; eller Ἑκάδημος, Hekademos) var i henhold til gresk mytologi en attisk helt som da dioskurene, tvillingene Kastor og Polydevkes, invaderte Attika for å frigjøre sin søster Helena, forrådte Akademos til dem at hun ble holdt skjult ved Afidna for at Athen skulle bli spart.
Akademos og Antikkens filosofi · Akademos og Platon ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antikkens filosofi · Aleksander den store og Platon ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Antikkens filosofi · Alexandria og Platon ·
Anekdote
En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet.
Anekdote og Antikkens filosofi · Anekdote og Platon ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Antikkens filosofi · Antikkens Hellas og Platon ·
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Antikkens filosofi og Aristofanes · Aristofanes og Platon ·
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Antikkens filosofi og Aristokrati · Aristokrati og Platon ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Antikkens filosofi og Aristoteles · Aristoteles og Platon ·
Arkhe
Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».
Antikkens filosofi og Arkhe · Arkhe og Platon ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Antikkens filosofi og Astronomi · Astronomi og Platon ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Antikkens filosofi og Athen · Athen og Platon ·
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Antikkens filosofi og Bertrand Russell · Bertrand Russell og Platon ·
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Antikkens filosofi og Biologi · Biologi og Platon ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Antikkens filosofi og Demokrati · Demokrati og Platon ·
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Antikkens filosofi og Demokrit · Demokrit og Platon ·
Dialog
Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk).
Antikkens filosofi og Dialog · Dialog og Platon ·
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Antikkens filosofi og Erkjennelsesteori · Erkjennelsesteori og Platon ·
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Antikkens filosofi og Estetikk · Estetikk og Platon ·
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Antikkens filosofi og Etikk · Etikk og Platon ·
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Antikkens filosofi og Førsokratikerne · Førsokratikerne og Platon ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Antikkens filosofi og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Platon ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Antikkens filosofi og Filosofi · Filosofi og Platon ·
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Antikkens filosofi og Geometri · Geometri og Platon ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antikkens filosofi og Gresk · Gresk og Platon ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Antikkens filosofi og Hellenisme · Hellenisme og Platon ·
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Antikkens filosofi og Heraklit · Heraklit og Platon ·
Idé
«Idéer» brukes både om tanker og begreper, blant annet innen filosofien. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet for eksempel en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden. Illustrasjonen viser utsnitt av Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen» fra rundt 1510 der Platon blir framstilt med utseendet til Leonardo da Vinci, med formanende og poengterende pekefinger og dialogverket ''Timaios'' under armen. Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger.
Antikkens filosofi og Idé · Idé og Platon ·
Ild
Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.
Antikkens filosofi og Ild · Ild og Platon ·
Ironi
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring.
Antikkens filosofi og Ironi · Ironi og Platon ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Antikkens filosofi og Italia · Italia og Platon ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Antikkens filosofi og Justinian I den store · Justinian I den store og Platon ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Antikkens filosofi og Kristendom · Kristendom og Platon ·
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Antikkens filosofi og Logikk · Logikk og Platon ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Antikkens filosofi og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Platon ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Antikkens filosofi og Matematikk · Matematikk og Platon ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Antikkens filosofi og Metafysikk · Metafysikk og Platon ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Antikkens filosofi og Middelhavet · Middelhavet og Platon ·
Mimesis
Mimesis (gresk μίμησις, mīmēsis, «etterligning, imitasjon») er et begrep som brukes i litteraturkritikk og filosofi som bærer et bredt spekter av betydninger, hovedsakelig etterligning, imitasjon, imitatio, representasjon, handlingsgangens uttrykk, og presentasjonen av selvet (inntrykkshåndtering).
Antikkens filosofi og Mimesis · Mimesis og Platon ·
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Antikkens filosofi og Musikk · Musikk og Platon ·
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Antikkens filosofi og Mysteriereligion · Mysteriereligion og Platon ·
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Antikkens filosofi og Nyplatonisme · Nyplatonisme og Platon ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Antikkens filosofi og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Platon ·
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Antikkens filosofi og Parmenides · Parmenides og Platon ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Antikkens filosofi og Perserriket · Perserriket og Platon ·
Platons akademi
Raphaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Platons akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, akademia) ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr.
Antikkens filosofi og Platons akademi · Platon og Platons akademi ·
Platons hulelignelse
Platons hulelignelse Hulen; man skal forestille seg at fangene sitter nedenfor en avsats og ser på skyggen av individer som står i huleåpningen. Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser.
Antikkens filosofi og Platons hulelignelse · Platon og Platons hulelignelse ·
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Antikkens filosofi og Polis · Platon og Polis ·
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Antikkens filosofi og Politikk · Platon og Politikk ·
Protagoras
Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.) var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere mot betaling»).
Antikkens filosofi og Protagoras · Platon og Protagoras ·
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Antikkens filosofi og Pytagoras · Platon og Pytagoras ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Antikkens filosofi og Religion · Platon og Religion ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Antikkens filosofi og Renessansen · Platon og Renessansen ·
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Antikkens filosofi og Retorikk · Platon og Retorikk ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Antikkens filosofi og Romerriket · Platon og Romerriket ·
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Antikkens filosofi og Seneca den yngre · Platon og Seneca den yngre ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Antikkens filosofi og Sicilia · Platon og Sicilia ·
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Antikkens filosofi og Sofistene · Platon og Sofistene ·
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Antikkens filosofi og Sokrates · Platon og Sokrates ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Antikkens filosofi og Solen · Platon og Solen ·
Spådomskunst
Tycho Brahes Fra Nasjonalbibliotekets samlinger Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se') er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.
Antikkens filosofi og Spådomskunst · Platon og Spådomskunst ·
Speusippos
Speusippos (gresk: Σπεύσιππος; latinisert Speusippus; født ca. 408 f.Kr., død 339 f.Kr.) var en antikk gresk filosof.
Antikkens filosofi og Speusippos · Platon og Speusippos ·
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Antikkens filosofi og Staten (dialog) · Platon og Staten (dialog) ·
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Antikkens filosofi og Tragedie · Platon og Tragedie ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Antikkens filosofi og Trakia · Platon og Trakia ·
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Antikkens filosofi og Tyrann · Platon og Tyrann ·
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Antikkens filosofi og Xenofon · Platon og Xenofon ·
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Antikkens filosofi og Zoologi · Platon og Zoologi ·
348 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antikkens filosofi og Platon
- Det de har til felles Antikkens filosofi og Platon
- Likheter mellom Antikkens filosofi og Platon
Sammenligning mellom Antikkens filosofi og Platon
Antikkens filosofi har 259 relasjoner, mens Platon har 146. Som de har til felles 68, er den Jaccard indeksen 16.79% = 68 / (259 + 146).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antikkens filosofi og Platon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
