Likheter mellom Antikkens greske filosofi og Platons akademi
Antikkens greske filosofi og Platons akademi har 27 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Aristoteles, Arkesilaos, Athen, Østromerriket, Dionysiske mysterier, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, Italia, Justinian I den store, Karneades, Lykeion, Marcus Tullius Cicero, Matematikk, Mosaikk, Nyplatonisme, Oldtiden, Platon, Pompeii, Proklos, Roma, Sextus Empiricus, Sicilia, Skeptisisme, Skolen i Athen, Sparta, Stoisisme.
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Antikkens greske filosofi · Alexandria og Platons akademi ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Antikkens greske filosofi og Aristoteles · Aristoteles og Platons akademi ·
Arkesilaos
Arkesilaos (gresk: Ἀρκεσίλαος), født ca.
Antikkens greske filosofi og Arkesilaos · Arkesilaos og Platons akademi ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Antikkens greske filosofi og Athen · Athen og Platons akademi ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Antikkens greske filosofi · Østromerriket og Platons akademi ·
Dionysiske mysterier
gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.
Antikkens greske filosofi og Dionysiske mysterier · Dionysiske mysterier og Platons akademi ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antikkens greske filosofi og Gresk · Gresk og Platons akademi ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Antikkens greske filosofi og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Platons akademi ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Antikkens greske filosofi og Italia · Italia og Platons akademi ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Antikkens greske filosofi og Justinian I den store · Justinian I den store og Platons akademi ·
Karneades
Karneades (født 215/14 f.Kr. i Kyrene, død 129/28 f.Kr. i Athen) var en gresk filosof fra hellenistisk tid.
Antikkens greske filosofi og Karneades · Karneades og Platons akademi ·
Lykeion
Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).
Antikkens greske filosofi og Lykeion · Lykeion og Platons akademi ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Antikkens greske filosofi og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Platons akademi ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Antikkens greske filosofi og Matematikk · Matematikk og Platons akademi ·
Mosaikk
''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.
Antikkens greske filosofi og Mosaikk · Mosaikk og Platons akademi ·
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Antikkens greske filosofi og Nyplatonisme · Nyplatonisme og Platons akademi ·
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Antikkens greske filosofi og Oldtiden · Oldtiden og Platons akademi ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Antikkens greske filosofi og Platon · Platon og Platons akademi ·
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Antikkens greske filosofi og Pompeii · Platons akademi og Pompeii ·
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Antikkens greske filosofi og Proklos · Platons akademi og Proklos ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Antikkens greske filosofi og Roma · Platons akademi og Roma ·
Sextus Empiricus
Sextus avbildet på en bronsemedalje Sextus Empiricus (født ca. 160, død 210 e.Kr.) var en lege og filosof som var virksom i Alexandria, Roma og Aten.
Antikkens greske filosofi og Sextus Empiricus · Platons akademi og Sextus Empiricus ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Antikkens greske filosofi og Sicilia · Platons akademi og Sicilia ·
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Antikkens greske filosofi og Skeptisisme · Platons akademi og Skeptisisme ·
Skolen i Athen
Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma.
Antikkens greske filosofi og Skolen i Athen · Platons akademi og Skolen i Athen ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Antikkens greske filosofi og Sparta · Platons akademi og Sparta ·
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Antikkens greske filosofi og Stoisisme · Platons akademi og Stoisisme ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antikkens greske filosofi og Platons akademi
- Det de har til felles Antikkens greske filosofi og Platons akademi
- Likheter mellom Antikkens greske filosofi og Platons akademi
Sammenligning mellom Antikkens greske filosofi og Platons akademi
Antikkens greske filosofi har 241 relasjoner, mens Platons akademi har 63. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 8.88% = 27 / (241 + 63).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antikkens greske filosofi og Platons akademi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: