Raskere tilgang enn browser!
241 relasjoner: Abbasidene, Akhaiere, Akilles, Al-Farabi, Al-Kindi, Aleksander den store, Alexandria, Alfred North Whitehead, Alter, Ammonios Sakkas, Anatolia, Anaxagoras, Anaximander, Anaximenes, Antikken, Antikkens filosofi, Antikkens Hellas, Antikkens religionskritikk, Antiokia ved Orontes, Antisthenes, Antropomorfisme, Apori, Arabisk, Aristoteles, Arkaisk tidsperiode, Arkesilaos, Arkhe, Arne Næss, Askese, Astronomi, Athen, Atom, Atomisme, Atomteori, Augustus, Averroës, Avicenna, Østromerriket, Barbar, Bertrand Russell, Bevis, Biologi, Botanikk, Bysants, De eleusinske mysterier, De mørke århundrer i Hellas, De tolv olympiske guder, Demokrati, Demokrit, Den gyldne middelvei, ..., Diogenes fra Sinope, Dionysiske mysterier, Dionysos, Dualisme, Dyd, Efesos, Eklektisisme, Ekstase, Elaia, Eleatene, Eleusis, Empedokles, Epiktet, Epikur, Epikurisme, Estetikk, Eter, Etikk, Førsokratikerne, Filosofi, Filosofiens historie, Fornuft, Frankrike, Friedrich Nietzsche, Fruktbarhetsreligion, Fysikk, Geometri, Gjenfødelse, Gorgias, Gresk, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Gud, Hades, Harmonikk, Høymiddelalderen, Hellas, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Heraklit, Herodot, Hettittene, Hippias, Homer, Hypotenus, Ild, Islam, Isokrates, Italia, Jonia, Jord, Justinian I den store, Kalif, Karneades, Khalkidiki, Klassisk tid, Kleanthes, Kleopatra, Kolofon (by), Konservatisme, Kosmogoni, Kosmologi, Kosmos, Krates fra Theben, Kristendom, Kvadrat, Kynisme, Kyrene, Latin, Levkippos, Libya, Liv, Logikk, Lov (jus), Lucretius, Luft, Lykeion, Lyre, Maimonides, Maksime, Manuskript, Marcus Antonius, Marcus Aurelius, Marcus Tullius Cicero, Marseille, Martin Heidegger, Matematikk, Matematisk logikk, Metafysikk, Middelalderen, Middelalderens filosofi, Middelhavet, Midtøsten, Milet, Modergudinne, Mosaikk, Musikk, Mykensk kultur, Mysteriereligion, Mystikk, Myte, Mytologi, Mytteri, Natur, Nyplatonisme, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Ontologi, Opplysningstiden, Optikk, Orfeus, Paradoks, Parmenides, Perikles, Peripatos, Perserkrigene, Platon, Platonisme, Platons akademi, Platons hulelignelse, Plotin, Pluralisme, Poesi, Politikk, Politisk filosofi, Pompeii, Porfyrios, Poseidon, Poseidonios, Premiss, Profet, Proklos, Protagoras, Pyramide, Pyrrhon, Pyrrhonisk skeptisisme, Pytagoras, Pytagoreer, Rafael, Rasjonalisme, Religion, Renessansen, Retorikk, Roma, Romerriket, Samos, Senantikken, Seneca den yngre, Sextus Empiricus, Sicilia, Sjel, Skeptisisme, Skilpadder, Skip, Skolen i Athen, Slaget ved Actium, Sofistene, Sokrates, Solformørkelse, Sparta, Språk, Stageira, Staten (dialog), Stoisisme, Svartehavet, Syllogisme, Tabu, Tales fra Milet, Tall, Tempel, Teologi, Thomas Aquinas, Thrasymachos, Titaner, Universet, Vakuum, Vann, Vest-Europa, Vesten, Vestromerriket, Vitenskap, Xenofanes, Xenofon, Zenon fra Elea, Zenon fra Kition, Zevs, Zoologi, 1903, 399 f.Kr., 5. århundre f.Kr., 529. Utvid indeks (191 mer) »
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Abbasidene · Se mer »
Akhaiere
Akhaiere eller akadiere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi) tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Akhaiere · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Akilles · Se mer »
Al-Farabi
Al-Farabis forestilte ansikt dukket opp på valutaen i Kasakhstan. Abū Naṣr al-Fārābī, fullt navn Muhammad ibn Muhammad ibn Tarkhan ibn Uzalagh al-Farabi (tyrkisk: Farabi, arabisk: أبو نصر محمد الفارابي Abū Naṣr Muḥammad al-Fārābī, persisk: محمد فارابی), var en muslimsk polyhistor og en av de største vitenskapsmennene og filosofene i den islamske verden i sin tid.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Al-Farabi · Se mer »
Al-Kindi
(يعقوب بن اسحاق الكندي, latin: Alkindus) (født 801 i Kufa i Irak, død 873 i Bagdad) var en arabisk muslim, matematiker, lege og musiker, kjent som «arabernes filosof».
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Al-Kindi · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Alexandria · Se mer »
Alfred North Whitehead
Alfred North Whitehead (født 15. februar 1861 i Ramsgate i Kent i England, død 30. desember 1947 i Cambridge) var en britisk matematiker som ble filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Alfred North Whitehead · Se mer »
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Alter · Se mer »
Ammonios Sakkas
Ammonios Sakkas var en gresk filosof som virket i Alexandria på 200 tallet e.Kr Sakkas la grunnlaget for nyplatonismen, men kan kalles en middelplatoniker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Ammonios Sakkas · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Anatolia · Se mer »
Anaxagoras
Fantasifullt tresnitt fra en krønike fra Nürnberg, 1493 Anaxagoras (gresk: Ἀναξαγόρας; født 499 f.Kr., død 428 f.Kr.) var en filosof i det antikke Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Anaxagoras · Se mer »
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Anaximander · Se mer »
Anaximenes
Anaximenes (på gresk: Άναξιμένης) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Anaximenes · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antikken · Se mer »
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antikkens filosofi · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antikkens Hellas · Se mer »
Antikkens religionskritikk
Parthenon i Athen er det mest minneverdige symbol på gresk religion.Antikkens religionskritikk er noen av historiens eldste kjente eksempler på en avvising av religiøse forestillinger som menneskeskapte illusjoner.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antikkens religionskritikk · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Antisthenes
Antisthenes (gresk: Ἀντισθένης; født ca. 444, død ca. 365 f. Kr.), grunnleggeren av den kyniske skolen, var en gresk filosof og en elev av Sokrates.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antisthenes · Se mer »
Antropomorfisme
sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Antropomorfisme · Se mer »
Apori
Apori (gresk ἀπορία: dilemma; mangel på ressurser; villrede) betegner innenfor filosofien en filosofisk gåte eller en tilstand av villrede, og innenfor retorikken en retorisk uttrykkelse av tvil.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Apori · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Arabisk · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Aristoteles · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Arkesilaos
Arkesilaos (gresk: Ἀρκεσίλαος), født ca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Arkesilaos · Se mer »
Arkhe
Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Arkhe · Se mer »
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Arne Næss · Se mer »
Askese
Buddha praktiserte særdeles streng askese før hans opplysning og anbefalte deretter en ikke-asketisk mellomvei for andre.Collins, Randall (2000): ''The sociology of philosophies: a global theory of intellectual change'', Harvard University Press, ISBN 978-0674001879, s. 204 Askese (fra gresk ἄσκησις, áskēsis, «øvelse») betyr øvelse i selvtukt ved streng avholdenhet fra materielle nytelser, ofte av religiøse grunner.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Askese · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Astronomi · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Athen · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Atom · Se mer »
Atomisme
Demokrit, maleri av Hendrick Bloemaert (ca. 1601–1672) Atomisme (fra gresk atomos, i betydning «udelbar») er en filosofisk fysikkteori som utviklet seg fra flere antikke tradisjoner.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Atomisme · Se mer »
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Atomteori · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Augustus · Se mer »
Averroës
Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, sharia-dommer, lege og mystiker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Averroës · Se mer »
Avicenna
Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Avicenna · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Østromerriket · Se mer »
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Barbar · Se mer »
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Bertrand Russell · Se mer »
Bevis
Bevis brukes i flere sammenhenger.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Bevis · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Biologi · Se mer »
Botanikk
Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Botanikk · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Bysants · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og De eleusinske mysterier · Se mer »
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og De mørke århundrer i Hellas · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Demokrati · Se mer »
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Demokrit · Se mer »
Den gyldne middelvei
Den gyldne middelvei (dannet på norsk, litt løst, fra latin aurea mediocritas, som har uttrykket fra gjengivelser fra det greske verk Den nikomakiske etikk av Aristoteles) er en filosofisk betegnelse eller leveregel, særlig i henhold til Aristoteles, som fremmer et ønske om en middelvei mellom to ekstreme posisjoner eller ytterpunkter.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Den gyldne middelvei · Se mer »
Diogenes fra Sinope
Diogenes fra Sinope (gammelgresk:, Diogenēs ho Sinōpeus, født ca. 412 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Diogenes fra Sinope · Se mer »
Dionysiske mysterier
gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Dionysiske mysterier · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Dionysos · Se mer »
Dualisme
Dualisme (latin dualis.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Dualisme · Se mer »
Dyd
Personifiseringen av Dyd (''Arete'') i Efesos. Dyd (norrønt dygð), Bokmålsordboka er en moralsk verdifull egenskap.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Dyd · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Efesos · Se mer »
Eklektisisme
Eklektisisme (av gresk eklektikos «utvelgende») er en form for stilblanding.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Eklektisisme · Se mer »
Ekstase
''Den hellige Teresas ekstase'', skulpturgruppe av Gianlorenzo Bernini (1652), Roma. Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»), Online Etymology Dictionary er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Ekstase · Se mer »
Elaia
Elaia Elaia (Ελαία, eller Elea, Velia) var en gresk kystby grunnlagt av nybyggere fra Fokaia i antikkens Hellas omkring år 540 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Elaia · Se mer »
Eleatene
Utsyn utover det arkeologiske feltet i Elea. Tårnet i bakgrunnen er fra middelalderen og bygd på levningene av et gresk tempel. Eleatene var en skole av førsokratiske filosofer fra den greske koloni Elea eller Elaia (i dag Velia) i Campania i sørlige Italia.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Eleatene · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Eleusis · Se mer »
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Empedokles · Se mer »
Epiktet
Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 138) var en gresk stoisk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Epiktet · Se mer »
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Epikur · Se mer »
Epikurisme
Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Epikurisme · Se mer »
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Estetikk · Se mer »
Eter
Eter kan vise til.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Eter · Se mer »
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Etikk · Se mer »
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Førsokratikerne · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Filosofi · Se mer »
Filosofiens historie
Filosofiens historie er idéene og tenkning over tid. erkjennelsen av konseptet «rødt»? «Tenkeren», av Auguste Rodin Filosofiens historie er studiet av filosofiske idéer og konsepter over tid.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Filosofiens historie · Se mer »
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Fornuft · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Frankrike · Se mer »
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Friedrich Nietzsche · Se mer »
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Fruktbarhetsreligion · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Fysikk · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Geometri · Se mer »
Gjenfødelse
Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (se reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gjenfødelse · Se mer »
Gorgias
Gorgias (gresk: Γοργίας; født ca. 485 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en gresk retoriker og sofist.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gorgias · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gresk mytologi · Se mer »
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gresk religion i antikken · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Gud · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hades · Se mer »
Harmonikk
Harmonikk eller harmoni er betegnelsen på mer enn én tone som klinger samtidig.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Harmonikk · Se mer »
Høymiddelalderen
Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Høymiddelalderen · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hellas · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Heraklit · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Herodot · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hettittene · Se mer »
Hippias
Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr., hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hippias · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Homer · Se mer »
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Hypotenus · Se mer »
Ild
Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Ild · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Islam · Se mer »
Isokrates
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Isokrates · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Italia · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Jonia · Se mer »
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Jord · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Justinian I den store · Se mer »
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kalif · Se mer »
Karneades
Karneades (født 215/14 f.Kr. i Kyrene, død 129/28 f.Kr. i Athen) var en gresk filosof fra hellenistisk tid.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Karneades · Se mer »
Khalkidiki
Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική, av khalkos i betydningen kobber) er et prefektur i Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Khalkidiki · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Klassisk tid · Se mer »
Kleanthes
Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kleanthes · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kleopatra · Se mer »
Kolofon (by)
Det joniske forbund med Kolofon omtrent midt på kartet. Kolofon (gresk: Κολοφών) var en antikk gresk by i region Lydia datert fra 1000-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kolofon (by) · Se mer »
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Konservatisme · Se mer »
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kosmogoni · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kosmologi · Se mer »
Kosmos
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kosmos · Se mer »
Krates fra Theben
Krates fra Theben (gresk: Κράτης ὁ Θηβαῖος; født ca. 365 f.Kr., død ca. 285 f.Kr.) var en gresk filosof som tilhørte retningen kynisme.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Krates fra Theben · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kristendom · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kvadrat · Se mer »
Kynisme
Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kynisme · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Kyrene · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Latin · Se mer »
Levkippos
Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Levkippos · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Libya · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Liv · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Logikk · Se mer »
Lov (jus)
Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Lov (jus) · Se mer »
Lucretius
Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Lucretius · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Luft · Se mer »
Lykeion
Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Lykeion · Se mer »
Lyre
Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Lyre · Se mer »
Maimonides
Moshe ben Maimon (hebraisk:, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides eller (særlig i jødisk tradisjon) Rambam, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Maimonides · Se mer »
Maksime
Maksime (fra fransk maxime, «utsagn av selvinnlysende sannhet», av middelalderlatin maxima (regula, sententia) «den største, viktigste (regel, læresetning)», forkortet fra fraser som maxima propositio, Boëthius) er i daglig språkbruk en sammentrengt setning som gir uttrykk for en allmenn sannhet, formulert som en aforisme.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Maksime · Se mer »
Manuskript
Kristus ''Pantokrator'' på setet i en stor bokstav «U» i et illuminert manusskript fra Badische Landesbibliothek, Tyskland. Manuskript, ofte forkortet manus, eller håndskrift (fra latin manu scriptus, «(bok) skrevet med hånden») er i streng forstand et dokument som er skrevet for hånd, men begrepet brukes særlig om gamle, håndskrevne bøker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Manuskript · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Marcus Aurelius · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Marseille
Marseille er en by ved Frankrikes middelhavskyst.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Marseille · Se mer »
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Martin Heidegger · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Matematikk · Se mer »
Matematisk logikk
Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Matematisk logikk · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Metafysikk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Middelalderen · Se mer »
Middelalderens filosofi
de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Middelalderens filosofi · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Midtøsten · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Milet · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Modergudinne · Se mer »
Mosaikk
''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mosaikk · Se mer »
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Musikk · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mykensk kultur · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mysteriereligion · Se mer »
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mystikk · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mytologi · Se mer »
Mytteri
Skisse av mytteriet på «Bounty», en av de mest kjente tilfelle av mytteri, besetningen som har gjort mytteri har tvunget offiserene til å gå i lettbåten Mytteri er en handling der flere personer i forening er ulydige mot en ledelse, på en måte som avsetter ledelsen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Mytteri · Se mer »
Natur
Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Natur · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Nyplatonisme · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Oldtidens Egypt · Se mer »
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Ontologi · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Opplysningstiden · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Optikk · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Orfeus · Se mer »
Paradoks
Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Paradoks · Se mer »
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Parmenides · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Perikles · Se mer »
Peripatos
En peripatos på Akropolis Peripatos (av gresk περίπατος, blir også kalt den peripatetiske skolen) er den filosofiskolen som Aristoteles grunnla i Athen i år 335 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Peripatos · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Perserkrigene · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Platon · Se mer »
Platonisme
Byste av Platon. Romersk kopi av gresk original. Platonisme er den greske filosofi som har sin opprinnelse hos Platon på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Platonisme · Se mer »
Platons akademi
Raphaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Platons akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, akademia) ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Platons akademi · Se mer »
Platons hulelignelse
Platons hulelignelse Hulen; man skal forestille seg at fangene sitter nedenfor en avsats og ser på skyggen av individer som står i huleåpningen. Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Platons hulelignelse · Se mer »
Plotin
Plotin eller Plotinos (gresk Plōtínos, latin Plotinus) (født 205 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Plotin · Se mer »
Pluralisme
Pluralisme kan vise til.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pluralisme · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Poesi · Se mer »
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Politikk · Se mer »
Politisk filosofi
Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Politisk filosofi · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pompeii · Se mer »
Porfyrios
Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: Porphyrius, opprinnelig Malchus (syrisk, «konge»); født i 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Porfyrios · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Poseidon · Se mer »
Poseidonios
Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «fra Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «fra Rhodos» (ὁ Ῥόδιος) (født ca. 135 f.Kr., død 51 f.Kr.), var gresk Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i: Osiris 2, s. 406-463.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Poseidonios · Se mer »
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Premiss · Se mer »
Profet
Abraham, ofringen av Isak, maleri av Caravaggio (ca. 1603) Moses med de ti bud på steintavlene, malt av Rembrandt (1659) Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai 'si') er en person eller budbringer som anses å kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Profet · Se mer »
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Proklos · Se mer »
Protagoras
Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.) var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere mot betaling»).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Protagoras · Se mer »
Pyramide
Pyramide med kvadratisk grunnflate. En pyramide er et legeme som består av en grunnflate (base), med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pyramide · Se mer »
Pyrrhon
Pyrrhon (gresk: Πύρρων, Pyrrōn, født ca. 360 f.Kr., død ca. 270 f.Kr.) var en gresk filosof i antikken.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pyrrhon · Se mer »
Pyrrhonisk skeptisisme
Pyrrhonisk skeptisisme eller pyrrhonisme var en filosofisk skole eller retning av skeptisisme som ble grunnlagt av greske Ainesidemos i Alexandria på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pyrrhonisk skeptisisme · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pytagoras · Se mer »
Pytagoreer
Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Pytagoreer · Se mer »
Rafael
Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Rafael · Se mer »
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Rasjonalisme · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Religion · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Renessansen · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Retorikk · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Romerriket · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Samos · Se mer »
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Senantikken · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Seneca den yngre · Se mer »
Sextus Empiricus
Sextus avbildet på en bronsemedalje Sextus Empiricus (født ca. 160, død 210 e.Kr.) var en lege og filosof som var virksom i Alexandria, Roma og Aten.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sextus Empiricus · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sicilia · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sjel · Se mer »
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Skeptisisme · Se mer »
Skilpadder
* halsgjemmere.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Skilpadder · Se mer »
Skip
klinkbygget vikingskip av eik fra første halvdel av 800-tallet. Skipets for- og akterstevn er rikt dekorert med treskjæringer. Skip (av norr skip, trolig i betydningen uthult trestamme) betegner i sin moderne betydning vanligvis et større havgående fartøy, beregnet på transport av personer og/eller gods.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Skip · Se mer »
Skolen i Athen
Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Skolen i Athen · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Slaget ved Actium · Se mer »
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sofistene · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sokrates · Se mer »
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Solformørkelse · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Sparta · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Språk · Se mer »
Stageira
Rester av bymurene fra antikkens Stageira Stageira eller Stagira (gresk: 'Στάγειρα Stágeira; opprinnelig Στάγειρος Stágeiros) var en by antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Stageira · Se mer »
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Staten (dialog) · Se mer »
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Stoisisme · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Svartehavet · Se mer »
Syllogisme
Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Syllogisme · Se mer »
Tabu
Kong Håkon den gode nektet å delta i hedenske ritualer som blot og spise hestekjøtt, som kristendommen senere forbød ved å belegge med tabu. I mange kulturer er spising av flesk fra gris betraktet som tabu. Kaptein James Cook brakte med seg ordet tabu tilbake fra Stillehavet 1777. Maleri fra 1776 av John Webber. Tabu er et kraftig forbud mot en bestemt handling bygd på troen eller forestillingen om at en slik oppførsel enten er for hellig eller forbannet for vanlige mennesker eller enkeltindivider, under trusselen om en overnaturlig, guddommelig straff.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Tabu · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Tales fra Milet · Se mer »
Tall
Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Tall · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Tempel · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Teologi · Se mer »
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Thomas Aquinas · Se mer »
Thrasymachos
Thrasymachos (gresk: Θρασύμαχος) (ca. 459–400 f.Kr.) var en sofist i antikkens Hellas, mest kjent som en av Sokrates' motparter i Platons dialog Staten.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Thrasymachos · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Titaner · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Universet · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vakuum · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vann · Se mer »
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vest-Europa · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vesten · Se mer »
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vestromerriket · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Vitenskap · Se mer »
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Xenofanes · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Xenofon · Se mer »
Zenon fra Elea
Zenon fra Elea (gresk Ζήνων ὁ Ἐλεάτης), (født ca. 490 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var en førsokratisk gresk filosof i sørlige Italia og et medlem av eleaterne, en filosofisk skole grunnlagt av Parmenides.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Zenon fra Elea · Se mer »
Zenon fra Kition
Byste av Zenon Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, Zēnōn ho Kitieŭs) (født 334 f.Kr., død 262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Zenon fra Kition · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Zevs · Se mer »
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og Zoologi · Se mer »
1903
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og 1903 · Se mer »
399 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og 399 f.Kr. · Se mer »
5. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og 5. århundre f.Kr. · Se mer »
529
Kategori:529.
Ny!!: Antikkens greske filosofi og 529 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antikk gresk filosofi, Gresk filosofi.
