Likheter mellom Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia
Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia har 17 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antikkens Hellas, Den romerske republikk, Egeerhavet, Filip V av Makedonia, Frygia, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, India, Kongeriket Makedonia, Oldtidens Egypt, Perserriket, Polybios, Roma, Selevkide-dynastiet, Titus Livius, Trakia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antiokos III den store · Aleksander den store og Oldtidens Makedonia ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Antiokos III den store · Antikkens Hellas og Oldtidens Makedonia ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Antiokos III den store og Den romerske republikk · Den romerske republikk og Oldtidens Makedonia ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Antiokos III den store og Egeerhavet · Egeerhavet og Oldtidens Makedonia ·
Filip V av Makedonia
Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.
Antiokos III den store og Filip V av Makedonia · Filip V av Makedonia og Oldtidens Makedonia ·
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Antiokos III den store og Frygia · Frygia og Oldtidens Makedonia ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antiokos III den store og Gresk · Gresk og Oldtidens Makedonia ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Antiokos III den store og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Oldtidens Makedonia ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Antiokos III den store og India · India og Oldtidens Makedonia ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Antiokos III den store og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Antiokos III den store og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Oldtidens Makedonia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Antiokos III den store og Perserriket · Oldtidens Makedonia og Perserriket ·
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Antiokos III den store og Polybios · Oldtidens Makedonia og Polybios ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Antiokos III den store og Roma · Oldtidens Makedonia og Roma ·
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Antiokos III den store og Selevkide-dynastiet · Oldtidens Makedonia og Selevkide-dynastiet ·
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Antiokos III den store og Titus Livius · Oldtidens Makedonia og Titus Livius ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Antiokos III den store og Trakia · Oldtidens Makedonia og Trakia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia
- Det de har til felles Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia
- Likheter mellom Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia
Sammenligning mellom Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia
Antiokos III den store har 93 relasjoner, mens Oldtidens Makedonia har 125. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 7.80% = 17 / (93 + 125).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antiokos III den store og Oldtidens Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: