Likheter mellom Antiokos III den store og Partia
Antiokos III den store og Partia har 24 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Antiokos II Theos, Arsakes I av Partia, Arsakes II av Partia, Babylonia, Baktria, Frygia, Hellenistisk sivilisasjon, Hyrkania, India, Iran, Judea, Kappadokia, Libanon, Medere, Oldtidens Egypt, Perserriket, Sardis, Satrap, Sølv, Selevkideriket, Selevkos II Kallinikos, Syria.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antiokos III den store · Aleksander den store og Partia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Antiokos III den store · Anatolia og Partia ·
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Antiokos II Theos og Antiokos III den store · Antiokos II Theos og Partia ·
Arsakes I av Partia
Arsakes I (persisk: ارشک Arshak, gresk: Ἀρσάκης) var konge av Partia i tiden 250-211 f.Kr., grunnleggeren av det persiske akamenidedynastiet, og det er etter ham at dette kongedynastiet har fått navn.
Antiokos III den store og Arsakes I av Partia · Arsakes I av Partia og Partia ·
Arsakes II av Partia
Arsakes II (persisk: ارشک يکم, gresk: Ἀρσάκης) var en konge av Partia fra arsakidedynastiet som styrte fra 211 f.Kr. og fram til 185 f.Kr.
Antiokos III den store og Arsakes II av Partia · Arsakes II av Partia og Partia ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Antiokos III den store og Babylonia · Babylonia og Partia ·
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Antiokos III den store og Baktria · Baktria og Partia ·
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Antiokos III den store og Frygia · Frygia og Partia ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Antiokos III den store og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Partia ·
Hyrkania
Hyrkania Hyrkania (gresk: Ὑρκανία, Hyrkania, gammelpersisk: 𐎺𐎼𐎣𐎠𐎴, Varkâna,Lendering (1996) middelpersisk: 𐭢𐭥𐭫𐭢𐭠𐭭, Gurgān, akkadisk: Urqananu) er en historisk region bestående av land sørøst for Det kaspiske hav (som derfor en gang ble kalt Det hyrkanske hav) i dagens Iran, grenset i sør av Elburzfjellene og i øst av fjellkjeden Kopet Dag.
Antiokos III den store og Hyrkania · Hyrkania og Partia ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Antiokos III den store og India · India og Partia ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Antiokos III den store og Iran · Iran og Partia ·
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Antiokos III den store og Judea · Judea og Partia ·
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Antiokos III den store og Kappadokia · Kappadokia og Partia ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Antiokos III den store og Libanon · Libanon og Partia ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Antiokos III den store og Medere · Medere og Partia ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Antiokos III den store og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Partia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Antiokos III den store og Perserriket · Partia og Perserriket ·
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Antiokos III den store og Sardis · Partia og Sardis ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Antiokos III den store og Satrap · Partia og Satrap ·
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Antiokos III den store og Sølv · Partia og Sølv ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Antiokos III den store og Selevkideriket · Partia og Selevkideriket ·
Selevkos II Kallinikos
Selevkos II Kallinikos eller Pogon (gresk: Σέλευκος Βʹ Καλλίνικος; kallenavnene betyr henholdsvis «flotte seiersherre» og «skjeggete»; ukjent fødsel - død 225 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket og styrte fra 246 f.Kr. til 225 f.Kr. Det er uklart når han ble født, muligens en gang rundt 265 f.Kr.
Antiokos III den store og Selevkos II Kallinikos · Partia og Selevkos II Kallinikos ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antiokos III den store og Partia
- Det de har til felles Antiokos III den store og Partia
- Likheter mellom Antiokos III den store og Partia
Sammenligning mellom Antiokos III den store og Partia
Antiokos III den store har 93 relasjoner, mens Partia har 258. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 6.84% = 24 / (93 + 258).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antiokos III den store og Partia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: