Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet har 20 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Alexandria, Anatolia, Antiokos III den store, Antiokos V Eupator, Demetrios I Soter, Gresk, Gresk-baktriske kongedømme, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Jøder, Makkabeerne, Mitridates I av Partia, Oldtidens Egypt, Roma, Romerriket, Selevkideriket, Selevkos IV Filopator, 164 f.Kr., 175 f.Kr..
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Antiokos IV Epifanes · Afghanistan og Selevkide-dynastiet ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Antiokos IV Epifanes · Alexandria og Selevkide-dynastiet ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Antiokos IV Epifanes · Anatolia og Selevkide-dynastiet ·
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Antiokos III den store og Antiokos IV Epifanes · Antiokos III den store og Selevkide-dynastiet ·
Antiokos V Eupator
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr..
Antiokos IV Epifanes og Antiokos V Eupator · Antiokos V Eupator og Selevkide-dynastiet ·
Demetrios I Soter
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født 185 f.Kr., død 150 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 161–150 f.Kr..
Antiokos IV Epifanes og Demetrios I Soter · Demetrios I Soter og Selevkide-dynastiet ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antiokos IV Epifanes og Gresk · Gresk og Selevkide-dynastiet ·
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Antiokos IV Epifanes og Gresk-baktriske kongedømme · Gresk-baktriske kongedømme og Selevkide-dynastiet ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Antiokos IV Epifanes og Hellenisme · Hellenisme og Selevkide-dynastiet ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Antiokos IV Epifanes og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Selevkide-dynastiet ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Antiokos IV Epifanes og Jøder · Jøder og Selevkide-dynastiet ·
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Antiokos IV Epifanes og Makkabeerne · Makkabeerne og Selevkide-dynastiet ·
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Antiokos IV Epifanes og Mitridates I av Partia · Mitridates I av Partia og Selevkide-dynastiet ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Antiokos IV Epifanes og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Selevkide-dynastiet ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Antiokos IV Epifanes og Roma · Roma og Selevkide-dynastiet ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Antiokos IV Epifanes og Romerriket · Romerriket og Selevkide-dynastiet ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Antiokos IV Epifanes og Selevkideriket · Selevkide-dynastiet og Selevkideriket ·
Selevkos IV Filopator
Selevkos IV Filopator (gresk: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ; født ukjent – død 175 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 187–175 f.Kr. Han var andre sønn og etterfølger av Antiokos III den store og Laodike III.
Antiokos IV Epifanes og Selevkos IV Filopator · Selevkide-dynastiet og Selevkos IV Filopator ·
164 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
164 f.Kr. og Antiokos IV Epifanes · 164 f.Kr. og Selevkide-dynastiet ·
175 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
175 f.Kr. og Antiokos IV Epifanes · 175 f.Kr. og Selevkide-dynastiet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
- Det de har til felles Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
- Likheter mellom Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
Sammenligning mellom Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
Antiokos IV Epifanes har 57 relasjoner, mens Selevkide-dynastiet har 151. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 9.62% = 20 / (57 + 151).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
