Likheter mellom Antiokos I Soter og Diadokene
Antiokos I Soter og Diadokene har 9 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Demetrios I Poliorketes, India, Kappadokia, Ptolemeerdynastiet, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Syria, Trakia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antiokos I Soter · Aleksander den store og Diadokene ·
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Antiokos I Soter og Demetrios I Poliorketes · Demetrios I Poliorketes og Diadokene ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Antiokos I Soter og India · Diadokene og India ·
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Antiokos I Soter og Kappadokia · Diadokene og Kappadokia ·
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Antiokos I Soter og Ptolemeerdynastiet · Diadokene og Ptolemeerdynastiet ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Antiokos I Soter og Selevkideriket · Diadokene og Selevkideriket ·
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Antiokos I Soter og Selevkos I Nikator · Diadokene og Selevkos I Nikator ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Antiokos I Soter og Syria · Diadokene og Syria ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antiokos I Soter og Diadokene
- Det de har til felles Antiokos I Soter og Diadokene
- Likheter mellom Antiokos I Soter og Diadokene
Sammenligning mellom Antiokos I Soter og Diadokene
Antiokos I Soter har 30 relasjoner, mens Diadokene har 85. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 7.83% = 9 / (30 + 85).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antiokos I Soter og Diadokene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: