Likheter mellom Antiokos I Soter og Magas av Kyrene
Antiokos I Soter og Magas av Kyrene har 8 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antiokos II Theos, Apama II, Hellenistisk sivilisasjon, India, Ptolemeerdynastiet, Selevkide-dynastiet, Stratonike av Syria.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Antiokos I Soter · Aleksander den store og Magas av Kyrene ·
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Antiokos I Soter og Antiokos II Theos · Antiokos II Theos og Magas av Kyrene ·
Apama II
Apama II, Ptolemaic Dynasty (gresk: Ἀπάμα, født ca. 292 f.Kr., død en gang etter 249 f.Kr.) var en syrisk-gresk prinsesse av Selevkideriket og via ekteskap ble hun dronning av Kyrenaika.
Antiokos I Soter og Apama II · Apama II og Magas av Kyrene ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Antiokos I Soter og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Magas av Kyrene ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Antiokos I Soter og India · India og Magas av Kyrene ·
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Antiokos I Soter og Ptolemeerdynastiet · Magas av Kyrene og Ptolemeerdynastiet ·
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Antiokos I Soter og Selevkide-dynastiet · Magas av Kyrene og Selevkide-dynastiet ·
Stratonike av Syria
Stratonike av Syria (gresk: Στρατoνίκη της Συρίας; født ukjent - død 254 f.Kr.) var datter av Demetrios I Poliorketes og Fila (datter av Antipatros) og var to ganger dronning av Selevkideriket, først gift med Selevkos I Nikator, deretter med dennes sønn Antiokos I Soter. I 299/300 f.Kr. ble Stratonike gift med Selevkos I Nikator. Hun var da antagelig ikke mer enn 17 år gammel. Hun ble fraktet av sin far Demetrios til Rosos ved kysten av Pieria i Makedonia hvor hennes bryllup ble feiret i aller største storslåtthet. Hennes brudgom Selevkos var bortimot førti år eldre, rundt 58 år gammel. Til tross for den store aldersforskjellen synes Stratonike å ha kommet godt ut av med den gamle kongen i noen år, og født ham et barn, en datter ved navn Fila (oppkalt etter hennes mor). Det ble deretter oppdaget at hennes stesønn Antiokos var blitt dypt forelsket i henne. Det var en farlig situasjon. For å unngå at Selevkos måtte henrette sin sønn for forræderi, lot han seg skille fra sin hustru. I 294/293 f.Kr. ble Stratonike gift med kongens sønn Antiokos, og på omtrentlig samme tid, eller året etter, ble han konstituert som konge av Selevkiderikes østlige provinser. Ekteparet installerte seg i Babylon, og deres forhold synes å ha vært vellykket. Hun fødte ham fem barn, selv om hennes navn ellers opptrer sjelden i kildene: Selevkos (ble henrettet for opprør), Laodike, Apama II, Stratonike og Antiokos II Theos som etterfulgte sin far som konge. Selevkos I Nikator døde i 281 f.Kr. og Antiokos etterfulgte sin far som konge. Stratonikes eldste datter med Selevkos, Fila, ble gift med den makedonske kongen Antigonos II Gonatas. Byen Stratonikeia i Karia ble oppkalt etter henne av ektemannen Antiokos. Muligens ble en annen by av samme navn reist ved bredden av elven Kaïkos ikke langt fra Pergamon. En gang rundt september/oktober 254 f.Kr. døde Stratonike i byen Sardis.
Antiokos I Soter og Stratonike av Syria · Magas av Kyrene og Stratonike av Syria ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antiokos I Soter og Magas av Kyrene
- Det de har til felles Antiokos I Soter og Magas av Kyrene
- Likheter mellom Antiokos I Soter og Magas av Kyrene
Sammenligning mellom Antiokos I Soter og Magas av Kyrene
Antiokos I Soter har 30 relasjoner, mens Magas av Kyrene har 46. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 10.53% = 8 / (30 + 46).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antiokos I Soter og Magas av Kyrene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: