Likheter mellom Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania
Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania har 16 ting til felles (i Unionpedia): Agrippina den yngre, Alexandria, Athen, Augustus, Caligula, Claudius, Det romerske senatet, Germanicus, Julo-claudiske dynasti, Marcus Antonius, Mausoleum, Nero, Octavia den yngre, Robert Graves, Roma, Valeria Messalina.
Agrippina den yngre
Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.
Agrippina den yngre og Antonia den yngre · Agrippina den yngre og Ptolemaios av Mauretania ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Antonia den yngre · Alexandria og Ptolemaios av Mauretania ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Antonia den yngre og Athen · Athen og Ptolemaios av Mauretania ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Antonia den yngre og Augustus · Augustus og Ptolemaios av Mauretania ·
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Antonia den yngre og Caligula · Caligula og Ptolemaios av Mauretania ·
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Antonia den yngre og Claudius · Claudius og Ptolemaios av Mauretania ·
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Antonia den yngre og Det romerske senatet · Det romerske senatet og Ptolemaios av Mauretania ·
Germanicus
Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.
Antonia den yngre og Germanicus · Germanicus og Ptolemaios av Mauretania ·
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Antonia den yngre og Julo-claudiske dynasti · Julo-claudiske dynasti og Ptolemaios av Mauretania ·
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Antonia den yngre og Marcus Antonius · Marcus Antonius og Ptolemaios av Mauretania ·
Mausoleum
Mausoleum Et mausoleum er en bygning hvor ett eller flere avdøde mennesker er stedt til hvile.
Antonia den yngre og Mausoleum · Mausoleum og Ptolemaios av Mauretania ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Antonia den yngre og Nero · Nero og Ptolemaios av Mauretania ·
Octavia den yngre
Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.
Antonia den yngre og Octavia den yngre · Octavia den yngre og Ptolemaios av Mauretania ·
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Antonia den yngre og Robert Graves · Ptolemaios av Mauretania og Robert Graves ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Antonia den yngre og Roma · Ptolemaios av Mauretania og Roma ·
Valeria Messalina
Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca. 17/20, død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone.
Antonia den yngre og Valeria Messalina · Ptolemaios av Mauretania og Valeria Messalina ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania
- Det de har til felles Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania
- Likheter mellom Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania
Sammenligning mellom Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania
Antonia den yngre har 62 relasjoner, mens Ptolemaios av Mauretania har 74. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 11.76% = 16 / (62 + 74).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antonia den yngre og Ptolemaios av Mauretania. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: