Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Arameere og Mesopotamia
Arameere og Mesopotamia har 27 ting til felles (i Unionpedia): Akkad, Akkadisk, Aleppo, Amoritter, Arameisk, Assyria, Asurnasirpal II, Babylon, Babylonia, Bahrain, Bibelen, Den fruktbare halvmåne, Eufrat, Hettittene, Hurritter, Ishtar, Kileskrift, Mari (oldtidsby), Midtøsten, Mitanni, Nanna-Suen, Naram-Sin, Nomade, Orienten, Romerriket, Salmanassar III, Syria.
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Akkad og Arameere · Akkad og Mesopotamia ·
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Arameere · Akkadisk og Mesopotamia ·
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Aleppo og Arameere · Aleppo og Mesopotamia ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Arameere · Amoritter og Mesopotamia ·
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Arameere og Arameisk · Arameisk og Mesopotamia ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Arameere og Assyria · Assyria og Mesopotamia ·
Asurnasirpal II
Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr.
Arameere og Asurnasirpal II · Asurnasirpal II og Mesopotamia ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Arameere og Babylon · Babylon og Mesopotamia ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Arameere og Babylonia · Babylonia og Mesopotamia ·
Bahrain
Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf.
Arameere og Bahrain · Bahrain og Mesopotamia ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Arameere og Bibelen · Bibelen og Mesopotamia ·
Den fruktbare halvmåne
Kart over ''Den fruktbare halvmåne'' i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling. Den fruktbare halvmåne (engelsk: Fertile Crescent, arabisk: al-hilāl al-chasīb) er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten.
Arameere og Den fruktbare halvmåne · Den fruktbare halvmåne og Mesopotamia ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Arameere og Eufrat · Eufrat og Mesopotamia ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Arameere og Hettittene · Hettittene og Mesopotamia ·
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Arameere og Hurritter · Hurritter og Mesopotamia ·
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Arameere og Ishtar · Ishtar og Mesopotamia ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Arameere og Kileskrift · Kileskrift og Mesopotamia ·
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Arameere og Mari (oldtidsby) · Mari (oldtidsby) og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Arameere og Midtøsten · Mesopotamia og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Arameere og Mitanni · Mesopotamia og Mitanni ·
Nanna-Suen
Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.
Arameere og Nanna-Suen · Mesopotamia og Nanna-Suen ·
Naram-Sin
Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.
Arameere og Naram-Sin · Mesopotamia og Naram-Sin ·
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Arameere og Nomade · Mesopotamia og Nomade ·
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Arameere og Orienten · Mesopotamia og Orienten ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Arameere og Romerriket · Mesopotamia og Romerriket ·
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Arameere og Salmanassar III · Mesopotamia og Salmanassar III ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Arameere og Mesopotamia
- Det de har til felles Arameere og Mesopotamia
- Likheter mellom Arameere og Mesopotamia
Sammenligning mellom Arameere og Mesopotamia
Arameere har 89 relasjoner, mens Mesopotamia har 207. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 9.12% = 27 / (89 + 207).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Arameere og Mesopotamia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
