Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Ariel (måne) og Solsystemet
Ariel (måne) og Solsystemet har 36 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Baneresonans, Bundet rotasjon, Ganymedes (måne), Hubble-teleskopet, Inklinasjon, Isvulkan, Jupiter, Karbon, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kelvin, Masse, Metan, Miranda (måne), Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Nitrogen, Oberon (måne), Omløpstid, Pascal (enhet), Perihelium, Planet, Plasma (fysikk), Pluto, Romsonde, Saturn, Saturns måner, Solen, ..., Tidekraft, Titania, Umbriel (måne), Uranus, Uranus’ måner, Voyager 2. Utvid indeks (6 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Ariel (måne) · Aksehelning og Solsystemet ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Ariel (måne) · Ammoniakk og Solsystemet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ariel (måne) og Baneresonans · Baneresonans og Solsystemet ·
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Ariel (måne) og Bundet rotasjon · Bundet rotasjon og Solsystemet ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ariel (måne) og Ganymedes (måne) · Ganymedes (måne) og Solsystemet ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ariel (måne) og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Solsystemet ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Ariel (måne) og Inklinasjon · Inklinasjon og Solsystemet ·
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Ariel (måne) og Isvulkan · Isvulkan og Solsystemet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ariel (måne) og Jupiter · Jupiter og Solsystemet ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ariel (måne) og Karbon · Karbon og Solsystemet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ariel (måne) og Karbondioksid · Karbondioksid og Solsystemet ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ariel (måne) og Karbonmonoksid · Karbonmonoksid og Solsystemet ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ariel (måne) og Kelvin · Kelvin og Solsystemet ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ariel (måne) og Masse · Masse og Solsystemet ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ariel (måne) og Metan · Metan og Solsystemet ·
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Ariel (måne) og Miranda (måne) · Miranda (måne) og Solsystemet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ariel (måne) og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Solsystemet ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Ariel (måne) og Nedslagskrater · Nedslagskrater og Solsystemet ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ariel (måne) og Nitrogen · Nitrogen og Solsystemet ·
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Ariel (måne) og Oberon (måne) · Oberon (måne) og Solsystemet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ariel (måne) og Omløpstid · Omløpstid og Solsystemet ·
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ariel (måne) og Pascal (enhet) · Pascal (enhet) og Solsystemet ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ariel (måne) og Perihelium · Perihelium og Solsystemet ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ariel (måne) og Planet · Planet og Solsystemet ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ariel (måne) og Plasma (fysikk) · Plasma (fysikk) og Solsystemet ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ariel (måne) og Pluto · Pluto og Solsystemet ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Ariel (måne) og Romsonde · Romsonde og Solsystemet ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ariel (måne) og Saturn · Saturn og Solsystemet ·
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ariel (måne) og Saturns måner · Saturns måner og Solsystemet ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ariel (måne) og Solen · Solen og Solsystemet ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Ariel (måne) og Tidekraft · Solsystemet og Tidekraft ·
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Ariel (måne) og Titania · Solsystemet og Titania ·
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Ariel (måne) og Umbriel (måne) · Solsystemet og Umbriel (måne) ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ariel (måne) og Uranus · Solsystemet og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Ariel (måne) og Uranus’ måner · Solsystemet og Uranus’ måner ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Ariel (måne) og Solsystemet
- Det de har til felles Ariel (måne) og Solsystemet
- Likheter mellom Ariel (måne) og Solsystemet
Sammenligning mellom Ariel (måne) og Solsystemet
Ariel (måne) har 100 relasjoner, mens Solsystemet har 315. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 8.67% = 36 / (100 + 315).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Ariel (måne) og Solsystemet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
