Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Aristoteles og Liste over konger av Makedonia
Aristoteles og Liste over konger av Makedonia har 8 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Amyntas III av Makedonia, Antipatros, Athen, Filip II av Makedonia, Gresk, Hellas, Oldtidens Makedonia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Aristoteles · Aleksander den store og Liste over konger av Makedonia ·
Amyntas III av Makedonia
Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.
Amyntas III av Makedonia og Aristoteles · Amyntas III av Makedonia og Liste over konger av Makedonia ·
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Antipatros og Aristoteles · Antipatros og Liste over konger av Makedonia ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Aristoteles og Athen · Athen og Liste over konger av Makedonia ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Aristoteles og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Liste over konger av Makedonia ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Aristoteles og Gresk · Gresk og Liste over konger av Makedonia ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Aristoteles og Hellas · Hellas og Liste over konger av Makedonia ·
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Aristoteles og Oldtidens Makedonia · Liste over konger av Makedonia og Oldtidens Makedonia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aristoteles og Liste over konger av Makedonia
- Det de har til felles Aristoteles og Liste over konger av Makedonia
- Likheter mellom Aristoteles og Liste over konger av Makedonia
Sammenligning mellom Aristoteles og Liste over konger av Makedonia
Aristoteles har 64 relasjoner, mens Liste over konger av Makedonia har 77. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 5.67% = 8 / (64 + 77).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aristoteles og Liste over konger av Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
