Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia

Arkelaos I av Makedonia vs. Oldtidens Makedonia

Arkelaos I (gresk: Ἀρχέλαος Α΄) var en konge av Makedonia fra 413 f.Kr. ved sin fars død, Perdikkas IIs død, og fram til 399 f.Kr. Arkelaos startet sin karriere ved å stå bak mordet på sin onkel Alketas II og således gjorde det mulig for faren å overta tronen. Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Likheter mellom Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia

Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia har 13 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antikkens Hellas, Athen, Gresk, Hoplitt, Kavaleri, Kongeriket Makedonia, Pella, Pythiske leker, Sparta, Thessalia, Vergina, Zevs.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Arkelaos I av Makedonia · Aleksander den store og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Arkelaos I av Makedonia · Antikkens Hellas og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Arkelaos I av Makedonia og Athen · Athen og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Arkelaos I av Makedonia og Gresk · Gresk og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Hoplitt

Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.

Arkelaos I av Makedonia og Hoplitt · Hoplitt og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Arkelaos I av Makedonia og Kavaleri · Kavaleri og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Arkelaos I av Makedonia og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Pella

Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.

Arkelaos I av Makedonia og Pella · Oldtidens Makedonia og Pella · Se mer »

Pythiske leker

Utsyn over stadion som ble brukt under de pythiske leker De Pythiske leker var i antikkens Hellas festspill som ble holdt nær Delfi på fjellet Parnassos hvert fjerde år.

Arkelaos I av Makedonia og Pythiske leker · Oldtidens Makedonia og Pythiske leker · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Arkelaos I av Makedonia og Sparta · Oldtidens Makedonia og Sparta · Se mer »

Thessalia

Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.

Arkelaos I av Makedonia og Thessalia · Oldtidens Makedonia og Thessalia · Se mer »

Vergina

Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia.

Arkelaos I av Makedonia og Vergina · Oldtidens Makedonia og Vergina · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Arkelaos I av Makedonia og Zevs · Oldtidens Makedonia og Zevs · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia

Arkelaos I av Makedonia har 37 relasjoner, mens Oldtidens Makedonia har 125. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 8.02% = 13 / (37 + 125).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Arkelaos I av Makedonia og Oldtidens Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: