Likheter mellom Armenere og Armenias historie
Armenere og Armenias historie har 52 ting til felles (i Unionpedia): Apostel, Apostelen Bartolomeus, Ararat, Armenia, Armensk, Aserbajdsjan, Behistuninnskriftene, Den armenske apostoliske kirke, Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den røde armé, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Det armenske høylandet, Det osmanske rike, Det russiske keiserdømmet, Etnisk rensing, Etnogenese, Første verdenskrig, Folkemord, Folkemordet på armenerne, Frankrike, Georgia, Hajk, Hettittene, India, Indoeuropeiske språk, Iran, Islam, Jerevan, ..., Judas Taddeus, Kaukasus, Konsilet i Khalkedon, Konstantinopel, Kristendom, Levanten, Mamelukk, Medere, Mesrop Masjtots, Mitanni, Moses fra Khoren, Nagorno-Karabakh, New York, Orientalsk-ortodokse kirker, Safavidene, Seldsjukkene, Sevansjøen, Sovjetunionen, Tigranes I av Armenia, Tyrkia, Urartu, Vest-Armenia. Utvid indeks (22 mer) »
Apostel
Paulus malt av Philippe de Champaigne på 1600-tallet. Jesus og hans tolv disipler. Freske fra Kappadokia fra rundt 1100-tallet. Apostel (av gresk ἀπόστολος/apóstolos.
Apostel og Armenere · Apostel og Armenias historie ·
Apostelen Bartolomeus
Bartolomeus, til høyre, i et maleri av Dosso Dossi. Bartolomeus (gresk: Βαρθολομαῖος, Bartholomaíoss, latin: Bartholomaeus) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen.
Apostelen Bartolomeus og Armenere · Apostelen Bartolomeus og Armenias historie ·
Ararat
Ararat sett fra Jerevan i Armenia Ağrı (armensk: Արարատ; persisk: آرارات; hebraisk) er det høyeste fjellet i Tyrkia Det er en snødekt, inaktiv vulkan i det nordøstre Tyrkia, 16 kilometer vest for den iranske grensa og 32 kilometer sørøst for den armenske.
Ararat og Armenere · Ararat og Armenias historie ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenere og Armenia · Armenia og Armenias historie ·
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Armenere og Armensk · Armenias historie og Armensk ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Armenere og Aserbajdsjan · Armenias historie og Aserbajdsjan ·
Behistuninnskriftene
''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.
Armenere og Behistuninnskriftene · Armenias historie og Behistuninnskriftene ·
Den armenske apostoliske kirke
Den armenske apostoliske kirke er en orientalsk-ortodoks kirke som er Armenias dominerende trossamfunn.
Armenere og Den armenske apostoliske kirke · Armenias historie og Den armenske apostoliske kirke ·
Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk
Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen.
Armenere og Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk · Armenias historie og Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Armenere og Den katolske kirke · Armenias historie og Den katolske kirke ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Armenere og Den ortodokse kirke · Armenias historie og Den ortodokse kirke ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Armenere og Den røde armé · Armenias historie og Den røde armé ·
Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk
Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Закавказская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, ЗСФСР – Zakavkazskaja Sovetskaja Federativnaja Sotsialistitsjeskaja Respublika, ZSFSR) var en kortvarig (1922−1936) sovjetrepublikk, bestående av Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.
Armenere og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk · Armenias historie og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk ·
Det armenske høylandet
Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Sørvest-Asia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest.
Armenere og Det armenske høylandet · Armenias historie og Det armenske høylandet ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Armenere og Det osmanske rike · Armenias historie og Det osmanske rike ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Armenere og Det russiske keiserdømmet · Armenias historie og Det russiske keiserdømmet ·
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Armenere og Etnisk rensing · Armenias historie og Etnisk rensing ·
Etnogenese
Etnogenese er en prosess hvor en gruppe mennesker begynner å oppfatte seg selv som en særskilt etnisk gruppe, og/eller så begynner de å bli oppfattet som en egen etnisk gruppe av andre grupper omkring dem.
Armenere og Etnogenese · Armenias historie og Etnogenese ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Armenere og Første verdenskrig · Armenias historie og Første verdenskrig ·
Folkemord
Chełmno og Belzec var også tilintetgjørelsesleire. Folkemord eller genocid er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.
Armenere og Folkemord · Armenias historie og Folkemord ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Armenere og Folkemordet på armenerne · Armenias historie og Folkemordet på armenerne ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Armenere og Frankrike · Armenias historie og Frankrike ·
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Armenere og Georgia · Armenias historie og Georgia ·
Hajk
Hajk overvinner kong Bel – tegnet av Juliano Zasso (1833-1889). Hajk (også Haik, Haig eller Haos) er en legendarisk skikkelse og forfader i Armenia.
Armenere og Hajk · Armenias historie og Hajk ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Armenere og Hettittene · Armenias historie og Hettittene ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Armenere og India · Armenias historie og India ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Armenere og Indoeuropeiske språk · Armenias historie og Indoeuropeiske språk ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Armenere og Iran · Armenias historie og Iran ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Armenere og Islam · Armenias historie og Islam ·
Jerevan
Jerevan (armensk: Երևան, armensk uttale) er hovedstaden og den største byen i Armenia.
Armenere og Jerevan · Armenias historie og Jerevan ·
Judas Taddeus
Judas Taddeus, maleri av Georges de la Tour. ca 1615-1620 Symbol på hans martyrdom Apostelen Judas Taddeus eller Judas Jakobs sønn, var en av Jesu tolv apostler, men hans identitet er usikker.
Armenere og Judas Taddeus · Armenias historie og Judas Taddeus ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Armenere og Kaukasus · Armenias historie og Kaukasus ·
Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.
Armenere og Konsilet i Khalkedon · Armenias historie og Konsilet i Khalkedon ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Armenere og Konstantinopel · Armenias historie og Konstantinopel ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Armenere og Kristendom · Armenias historie og Kristendom ·
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Armenere og Levanten · Armenias historie og Levanten ·
Mamelukk
Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.
Armenere og Mamelukk · Armenias historie og Mamelukk ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Armenere og Medere · Armenias historie og Medere ·
Mesrop Masjtots
Mesrop Masjtots (armensk: Մեսրոպ Մաշտոց, født i 362, død 17. februar 440) var en armensk lærd.
Armenere og Mesrop Masjtots · Armenias historie og Mesrop Masjtots ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Armenere og Mitanni · Armenias historie og Mitanni ·
Moses fra Khoren
Moses fra Khoren (armensk: Մովսես Խորենացի, Movses Khorenatsi; ca. 410–490-tallet) var en armensk skribent og historiker som skrev om Armenias historie.
Armenere og Moses fra Khoren · Armenias historie og Moses fra Khoren ·
Nagorno-Karabakh
miniatyr Nagorno-Karabakh («Den fjellrike svarte hage», på aserbajdsjansk Dağlıq Qarabağ eller Yuxarı Qarabağär; på armensk Լեռնային Ղարաբաղ (Lernayin Gharabagh) eller Արցախ (Artsakh); på russisk Нагорный Карабах(Nagornyj Karabakh)) er et innlandsområde i det sørøstlige Kaukasus mellom Karabakh og Siunik.
Armenere og Nagorno-Karabakh · Armenias historie og Nagorno-Karabakh ·
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Armenere og New York · Armenias historie og New York ·
Orientalsk-ortodokse kirker
Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).
Armenere og Orientalsk-ortodokse kirker · Armenias historie og Orientalsk-ortodokse kirker ·
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Armenere og Safavidene · Armenias historie og Safavidene ·
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Armenere og Seldsjukkene · Armenias historie og Seldsjukkene ·
Sevansjøen
Sevansjøen er den største innsjøen i Armenia og Kaukasia.
Armenere og Sevansjøen · Armenias historie og Sevansjøen ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Armenere og Sovjetunionen · Armenias historie og Sovjetunionen ·
Tigranes I av Armenia
Tigranes I av Armenia (armensk: Տիգրան Ա) regjerte som konge av Armenia fra 115 f.Kr.
Armenere og Tigranes I av Armenia · Armenias historie og Tigranes I av Armenia ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Armenere og Tyrkia · Armenias historie og Tyrkia ·
Urartu
Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.
Armenere og Urartu · Armenias historie og Urartu ·
Vest-Armenia
Betydelig armensk minoritet Vest-Armenia (vestarmensk:, Arevmdian Hajasdan) er de østlige delene av Tyrkia som historisk sett har vært en del av det armenske hjemlandet.
Armenere og Vest-Armenia · Armenias historie og Vest-Armenia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Armenere og Armenias historie
- Det de har til felles Armenere og Armenias historie
- Likheter mellom Armenere og Armenias historie
Sammenligning mellom Armenere og Armenias historie
Armenere har 202 relasjoner, mens Armenias historie har 221. Som de har til felles 52, er den Jaccard indeksen 12.29% = 52 / (202 + 221).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Armenere og Armenias historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: