Likheter mellom Armenias historie og Kilikia
Armenias historie og Kilikia har 32 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Aleksander den store, Anatolia, Armensk, Asia, Østromerriket, Dareios I av Persia, Den romerske republikk, Det osmanske rike, Egypt, Etnisk rensing, Eufrat, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Frankrike, Freden i Sèvres, Hurritter, Islam, Kalif, Konsilet i Nikea, Kristendom, Luvisk, Mamelukk, Middelhavet, Mitanni, Mustafa Kemal Atatürk, Satrap, Seldsjukkene, Selevkideriket, Syria, ..., Tyrkia, Vasall. Utvid indeks (2 mer) »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Armenias historie · Akkadisk og Kilikia ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Armenias historie · Aleksander den store og Kilikia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Armenias historie · Anatolia og Kilikia ·
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Armenias historie og Armensk · Armensk og Kilikia ·
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Armenias historie og Asia · Asia og Kilikia ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Armenias historie · Østromerriket og Kilikia ·
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Armenias historie og Dareios I av Persia · Dareios I av Persia og Kilikia ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Armenias historie og Den romerske republikk · Den romerske republikk og Kilikia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Armenias historie og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Kilikia ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Armenias historie og Egypt · Egypt og Kilikia ·
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Armenias historie og Etnisk rensing · Etnisk rensing og Kilikia ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Armenias historie og Eufrat · Eufrat og Kilikia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Armenias historie og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Kilikia ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Armenias historie og Folkemordet på armenerne · Folkemordet på armenerne og Kilikia ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Armenias historie og Frankrike · Frankrike og Kilikia ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Armenias historie og Freden i Sèvres · Freden i Sèvres og Kilikia ·
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Armenias historie og Hurritter · Hurritter og Kilikia ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Armenias historie og Islam · Islam og Kilikia ·
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Armenias historie og Kalif · Kalif og Kilikia ·
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Armenias historie og Konsilet i Nikea · Kilikia og Konsilet i Nikea ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Armenias historie og Kristendom · Kilikia og Kristendom ·
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Armenias historie og Luvisk · Kilikia og Luvisk ·
Mamelukk
Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.
Armenias historie og Mamelukk · Kilikia og Mamelukk ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Armenias historie og Middelhavet · Kilikia og Middelhavet ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Armenias historie og Mitanni · Kilikia og Mitanni ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Armenias historie og Mustafa Kemal Atatürk · Kilikia og Mustafa Kemal Atatürk ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Armenias historie og Satrap · Kilikia og Satrap ·
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Armenias historie og Seldsjukkene · Kilikia og Seldsjukkene ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Armenias historie og Selevkideriket · Kilikia og Selevkideriket ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Armenias historie og Syria · Kilikia og Syria ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Armenias historie og Tyrkia · Kilikia og Tyrkia ·
Vasall
En vasall sverger troskapseden til grev Pfalz Fredrik V av Pfalz på hans trone.Spieß, Karl-Heinz (1978): ''Lehnsrecht, Lehnspolitik und Lehnsverwaltung der Pfalzgrafen bei Rhein im Spätmittelalter'', Wiesbaden Vasall (fra fransk vassal, av middelalderlatin vasallus, til middelalderlatin vassus «tjener», opprinnelig fra gallisk «ung mann, tjener»), NAOB betegner person under lensherres, godsherres overhøyhet og som har fått et geografisk område å administrere på vegne av makthaverne på et høyere nivå og danner bakgrunnen for adelsstrukturen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Armenias historie og Kilikia
- Det de har til felles Armenias historie og Kilikia
- Likheter mellom Armenias historie og Kilikia
Sammenligning mellom Armenias historie og Kilikia
Armenias historie har 221 relasjoner, mens Kilikia har 145. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 8.74% = 32 / (221 + 145).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Armenias historie og Kilikia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: