Likheter mellom Armensk og Den armenske diasporaen
Armensk og Den armenske diasporaen har 17 ting til felles (i Unionpedia): Armenere, Armenia, Den armenske rettskrivningsreformen, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det osmanske rike, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Georgia, Kaukasus, Kilikia, Klassisk armensk rettskrivning, Kognat (lingvistikk), Republikken Artsakh, Republikken Kypros, Tyrkia, Vest-Armenia.
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Armenere og Armensk · Armenere og Den armenske diasporaen ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Armensk · Armenia og Den armenske diasporaen ·
Den armenske rettskrivningsreformen
Den armenske rettskrivningsreformen er en rettskrivningsreform for armensk som ble gjennomført i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk mellom 1922 og 1924.
Armensk og Den armenske rettskrivningsreformen · Den armenske diasporaen og Den armenske rettskrivningsreformen ·
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Armensk og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Den armenske diasporaen og Det internasjonale fonetiske alfabetet ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Armensk og Det osmanske rike · Den armenske diasporaen og Det osmanske rike ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Armensk og Det russiske keiserdømmet · Den armenske diasporaen og Det russiske keiserdømmet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Armensk og Første verdenskrig · Den armenske diasporaen og Første verdenskrig ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Armensk og Folkemordet på armenerne · Den armenske diasporaen og Folkemordet på armenerne ·
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Armensk og Georgia · Den armenske diasporaen og Georgia ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Armensk og Kaukasus · Den armenske diasporaen og Kaukasus ·
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Armensk og Kilikia · Den armenske diasporaen og Kilikia ·
Klassisk armensk rettskrivning
Klassisk armensk rettskrivning (Հայերէնի դասական ուղղագրութիւն (skrevet med den klassiske skrivemåten) eller (skrevet med den reformerte skrivemåten), Hajereni dasakan ughagrutjun; også kjent som tradisjonell rettskrivning og Masjtotsisk rettskrivning) er rettskrivningen som utviklet seg tidlig i det 19.
Armensk og Klassisk armensk rettskrivning · Den armenske diasporaen og Klassisk armensk rettskrivning ·
Kognat (lingvistikk)
Kognat (fra latin con- og (g)natus, «født») er i lingvistikken betegnelsen for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk.
Armensk og Kognat (lingvistikk) · Den armenske diasporaen og Kognat (lingvistikk) ·
Republikken Artsakh
Republikken Artsakh, tidligere Republikken Nagorno-Karabakh, er de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus.
Armensk og Republikken Artsakh · Den armenske diasporaen og Republikken Artsakh ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Armensk og Republikken Kypros · Den armenske diasporaen og Republikken Kypros ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Armensk og Tyrkia · Den armenske diasporaen og Tyrkia ·
Vest-Armenia
Betydelig armensk minoritet Vest-Armenia (vestarmensk:, Arevmdian Hajasdan) er de østlige delene av Tyrkia som historisk sett har vært en del av det armenske hjemlandet.
Armensk og Vest-Armenia · Den armenske diasporaen og Vest-Armenia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Armensk og Den armenske diasporaen
- Det de har til felles Armensk og Den armenske diasporaen
- Likheter mellom Armensk og Den armenske diasporaen
Sammenligning mellom Armensk og Den armenske diasporaen
Armensk har 127 relasjoner, mens Den armenske diasporaen har 49. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 9.66% = 17 / (127 + 49).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Armensk og Den armenske diasporaen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: