Likheter mellom Artabanes V av Partia og Sasanideriket
Artabanes V av Partia og Sasanideriket har 17 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Ardasjir I av Persia, Harran (Mesopotamia), Iran, Khuzestan, Ktesifon, Liste over konger i Persia, Media (region), Nusaybin, Partia, Perserriket, Romerriket, Satrap, Spyd, Susa, Vologases VI av Partia.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Artabanes V av Partia · Akamenidedynastiet og Sasanideriket ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Artabanes V av Partia · Aleksander den store og Sasanideriket ·
Ardasjir I av Persia
Ardasjir I (middelpersisk: 75px, født 180, død 242) var grunnleggeren av Sasanideriket.
Ardasjir I av Persia og Artabanes V av Partia · Ardasjir I av Persia og Sasanideriket ·
Harran (Mesopotamia)
Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.
Artabanes V av Partia og Harran (Mesopotamia) · Harran (Mesopotamia) og Sasanideriket ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Artabanes V av Partia og Iran · Iran og Sasanideriket ·
Khuzestan
Khuzestan (persisk: خوزستان) er en av de trettien provinsene i Iran.
Artabanes V av Partia og Khuzestan · Khuzestan og Sasanideriket ·
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Artabanes V av Partia og Ktesifon · Ktesifon og Sasanideriket ·
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Artabanes V av Partia og Liste over konger i Persia · Liste over konger i Persia og Sasanideriket ·
Media (region)
Bergrelieff av en mann fra Media. Media (gammelpersisk: Māda, mellompersisk: ماد, Mād, babylonsk: Umman-Mand, gresk: Μηδία) er en historisk region i nordvestlige Iran som var den politiske og kulturelle hovedområdet til medere, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse, og andre iranske folk i oldtiden.
Artabanes V av Partia og Media (region) · Media (region) og Sasanideriket ·
Nusaybin
Nusaybin (akkadisk: Naṣibina; gresk: Νίσιβις; gammelsyrisk: ܢܨܝܒܝܢ, Niṣībīn; armensk: Մծբին, Mtsbin; kurdisk: Nisêbîn), tidligere nevnt som Nisibis, Nisibia, og Nisibin, var en oldtidsby i sørøstlige Anatolia, men er i dag en liten tyrkisk by på grensen mot Syria.
Artabanes V av Partia og Nusaybin · Nusaybin og Sasanideriket ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Artabanes V av Partia og Partia · Partia og Sasanideriket ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Artabanes V av Partia og Perserriket · Perserriket og Sasanideriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Artabanes V av Partia og Romerriket · Romerriket og Sasanideriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Artabanes V av Partia og Satrap · Sasanideriket og Satrap ·
Spyd
Menn med middelalderspyd under en festival i Tyskland. Et spyd er et avlangt våpen med et skaft og en spiss.
Artabanes V av Partia og Spyd · Sasanideriket og Spyd ·
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Artabanes V av Partia og Susa · Sasanideriket og Susa ·
Vologases VI av Partia
Vologases VI av Partia etterfulgte sin far Vologases V på tronen til det partiske imperiet i 209.
Artabanes V av Partia og Vologases VI av Partia · Sasanideriket og Vologases VI av Partia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Artabanes V av Partia og Sasanideriket
- Det de har til felles Artabanes V av Partia og Sasanideriket
- Likheter mellom Artabanes V av Partia og Sasanideriket
Sammenligning mellom Artabanes V av Partia og Sasanideriket
Artabanes V av Partia har 38 relasjoner, mens Sasanideriket har 156. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 8.76% = 17 / (38 + 156).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Artabanes V av Partia og Sasanideriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: