Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Artemis og Gudinne
Artemis og Gudinne har 34 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Antikkens Hellas, Apollon, Artume, Demeter, Diana (gudinne), Efesos, Egeerhavet, Eos, Etruskisk mytologi, Fruktbarhetsreligion, Gaia, Gresk mytologi, Hekate, Interpretatio graeca, Kreta, Kunst, Kybele, Løve, Leto, Månen, Minoisk kultur, Modergudinne, Moirer, Nemesis, Neolittisk tid, Poseidon, Romerriket, Romersk mytologi, Selene, ..., Titaner, Urindoeuropeisk, Venus, Zevs. Utvid indeks (4 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Artemis · Afrodite og Gudinne ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Artemis · Antikkens Hellas og Gudinne ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollon og Artemis · Apollon og Gudinne ·
Artume
Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.
Artemis og Artume · Artume og Gudinne ·
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Artemis og Demeter · Demeter og Gudinne ·
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Artemis og Diana (gudinne) · Diana (gudinne) og Gudinne ·
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Artemis og Efesos · Efesos og Gudinne ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Artemis og Egeerhavet · Egeerhavet og Gudinne ·
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Artemis og Eos · Eos og Gudinne ·
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Artemis og Etruskisk mytologi · Etruskisk mytologi og Gudinne ·
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Artemis og Fruktbarhetsreligion · Fruktbarhetsreligion og Gudinne ·
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Artemis og Gaia · Gaia og Gudinne ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Artemis og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Gudinne ·
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Artemis og Hekate · Gudinne og Hekate ·
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Artemis og Interpretatio graeca · Gudinne og Interpretatio graeca ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Artemis og Kreta · Gudinne og Kreta ·
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Artemis og Kunst · Gudinne og Kunst ·
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Artemis og Kybele · Gudinne og Kybele ·
Løve
* afrikansk løve.
Artemis og Løve · Gudinne og Løve ·
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Artemis og Leto · Gudinne og Leto ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Artemis og Månen · Gudinne og Månen ·
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Artemis og Minoisk kultur · Gudinne og Minoisk kultur ·
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Artemis og Modergudinne · Gudinne og Modergudinne ·
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Artemis og Moirer · Gudinne og Moirer ·
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Artemis og Nemesis · Gudinne og Nemesis ·
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Artemis og Neolittisk tid · Gudinne og Neolittisk tid ·
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Artemis og Poseidon · Gudinne og Poseidon ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Artemis og Romerriket · Gudinne og Romerriket ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Artemis og Romersk mytologi · Gudinne og Romersk mytologi ·
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Artemis og Selene · Gudinne og Selene ·
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Artemis og Titaner · Gudinne og Titaner ·
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Artemis og Urindoeuropeisk · Gudinne og Urindoeuropeisk ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Artemis og Venus · Gudinne og Venus ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Artemis og Gudinne
- Det de har til felles Artemis og Gudinne
- Likheter mellom Artemis og Gudinne
Sammenligning mellom Artemis og Gudinne
Artemis har 184 relasjoner, mens Gudinne har 218. Som de har til felles 34, er den Jaccard indeksen 8.46% = 34 / (184 + 218).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Artemis og Gudinne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
