Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo har 46 ting til felles (i Unionpedia): Abdikasjon, Belgia, Beredent artilleri, Brigadegeneral, British Army, Brussel, Canada, David Hendrik Chassé, De hundre dagene, Den spanske selvstendighetskrigen, Det første franske keiserdømme, Det russiske keiserdømmet, Elba, Første verdenskrig, Feltmarskalk, Frankrike, Frederick, hertug av York og Albany, Friedrich Wilhelm von Bülow, Gebhard Leberecht von Blücher, Henry Paget, 1. marki av Anglesey, Hougoumont, Jean-Baptiste Drouet d’Erlon, La Belle Alliance, Marskalk av Frankrike, Michel Ney, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Nicolas Jean-de-Dieu Soult, Oostende, Paris-traktaten av 1815, ..., Peregrine Maitland, Preussen, Rowland Hill, Royal Navy, Slaget ved Ligny, St. Helena, The London Gazette, Thomas Picton, Tiraljør, Tory (historisk britisk parti), Tower of London, Waterloo, Wavre, Whig (historisk britisk parti), Wienerkongressen, 1812-krigen. Utvid indeks (16 mer) »
Abdikasjon
Fontainebleau 4. april 1814 Abdikasjon (latin: abdicatio «å frasi», fra ab «fra» og dicare «å si») er handlingen hvor en regjerende monark gir avkall på sin verdighet.
Abdikasjon og Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington · Abdikasjon og Slaget ved Waterloo ·
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Belgia · Belgia og Slaget ved Waterloo ·
Beredent artilleri
En modell som forestiller det svenske Wendes ridende artilleri fra 1850-årene fra Armémuseum i Stockholm. Beredent artilleri (ridende artilleri) var lett, hurtigbevegende og hurtigskytende artilleri som gav ildstøtte til kavaleriet i armeene på 1700- og 1800-tallet.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Beredent artilleri · Beredent artilleri og Slaget ved Waterloo ·
Brigadegeneral
En tysk brigadegeneral Brigadegeneral er en militær grad som rangerer over oberst og under generalmajor.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Brigadegeneral · Brigadegeneral og Slaget ved Waterloo ·
British Army
British Army er Storbritannias hær.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og British Army · British Army og Slaget ved Waterloo ·
Brussel
Rådhuset på Grand-Place (Stortorget) i Brussel Brussel, Bruxelles eller Brüssel er hovedstaden i Belgia og en av landets tre føderale regioner.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Brussel · Brussel og Slaget ved Waterloo ·
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Canada · Canada og Slaget ved Waterloo ·
David Hendrik Chassé
David Hendrik Chassé (født 18. mars 1765, død 2. mai 1849) var en nederlandsk offiser og general.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og David Hendrik Chassé · David Hendrik Chassé og Slaget ved Waterloo ·
De hundre dagene
De hundre dagene var perioden fra Napoléon Bonaparte rømte fra Elba til han ble deportert til St. Helena, perioden 13. mars til 8. juli 1815.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og De hundre dagene · De hundre dagene og Slaget ved Waterloo ·
Den spanske selvstendighetskrigen
Den spanske uavhengighetskrigen, også kalt (den iberiske) halvøyskrigen var en militær konflikt mellom Napoleon Bonapartes Frankrike og de allierte maktene Spania, Storbritannia og Portugal utkjempet for kontrollen over Den iberiske halvøya som en del av Napoleonskrigene.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Den spanske selvstendighetskrigen · Den spanske selvstendighetskrigen og Slaget ved Waterloo ·
Det første franske keiserdømme
Det første franske keiserdømme betegner Napoléon Bonapartes styre i Frankrike og dets erobrede områder i perioden 1804-1814 i tillegg til en kort periode i 1815 kalt de hundre dagene.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Det første franske keiserdømme · Det første franske keiserdømme og Slaget ved Waterloo ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Slaget ved Waterloo ·
Elba
Det toskanske arkipel. Elba er en øy 20 km utenfor Toscana i Italia.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Elba · Elba og Slaget ved Waterloo ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Slaget ved Waterloo ·
Feltmarskalk
Den britiske feltmarskalken Frederick Sleigh Roberts Edward, hertug av Kent i uniform med feltmarskalks distinksjoner Feltmarskalk er i noen land den høyeste militære graden, over general.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Feltmarskalk · Feltmarskalk og Slaget ved Waterloo ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Frankrike · Frankrike og Slaget ved Waterloo ·
Frederick, hertug av York og Albany
Frederick, hertug av York og Albany (født 16. august 1763 i St. James's Palace i London, død 5. januar 1827 i Rutland House i London) var en britisk prins.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Frederick, hertug av York og Albany · Frederick, hertug av York og Albany og Slaget ved Waterloo ·
Friedrich Wilhelm von Bülow
Friedrich Wilhelm von Bülow, greve Bülow von Dennewitz (født 16. februar 1755 i Falkenberg i Preussen, død 25. februar 1816 i Königsberg) var en tysk offiser.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Friedrich Wilhelm von Bülow · Friedrich Wilhelm von Bülow og Slaget ved Waterloo ·
Gebhard Leberecht von Blücher
Gebhard Leberecht von Blücher (født 16. desember 1742 i Rostock i Tyskland, død 12. september 1819 i Krieblowitz/Schlesien) var en prøyssisk generalfeltmarskalk og fyrste av Wahlstatt.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Gebhard Leberecht von Blücher · Gebhard Leberecht von Blücher og Slaget ved Waterloo ·
Henry Paget, 1. marki av Anglesey
Henry Paget, 1. marki av Anglesey. Paget ved Waterloo Henry William Paget, 1.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Henry Paget, 1. marki av Anglesey · Henry Paget, 1. marki av Anglesey og Slaget ved Waterloo ·
Hougoumont
Château d'Hougoumont (opprinnelig Goumont) er en stor herregård ved bunnen av en landskapskløft nær Nivelles-veien i Braine-l'Alleud, nær Waterloo i Belgia.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Hougoumont · Hougoumont og Slaget ved Waterloo ·
Jean-Baptiste Drouet d’Erlon
D'Erlons styrker under slaget ved Waterloo var i det sentrale avsnittet Jean-Baptiste Drouet Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon (født 29. juli 1765 i Reims i Frankrike, død 25. januar 1844 i Paris) var en fransk offiser og marskalk, som var en del av Napoléon Is La grande armée.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Jean-Baptiste Drouet d’Erlon · Jean-Baptiste Drouet d’Erlon og Slaget ved Waterloo ·
La Belle Alliance
Belle-Alliance-verstshuset rundt 1880. Skildring av møtet ved Belle-Alliance. La Belle Alliance er et vertshus i nærheten av Plancenoit, noen få kilometer sør for Brussel i Belgia, kjent fra slaget ved Waterloo 18. juni 1815.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og La Belle Alliance · La Belle Alliance og Slaget ved Waterloo ·
Marskalk av Frankrike
En moderne feltmarskalks stav. Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) var opprinnelig ett av de høyeste militære embeder i Frankrike, som stedfortreder for connétable de France.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Marskalk av Frankrike · Marskalk av Frankrike og Slaget ved Waterloo ·
Michel Ney
Michel Ney (født 10. januar 1769 i Saarlouis som da var i Frankrike, henrettet 7. desember 1815 i Paris), kalt Le Rougeaud og le Brave des Braves, var en fransk offiser og feltmarskalk.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Michel Ney · Michel Ney og Slaget ved Waterloo ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Slaget ved Waterloo ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Napoleonskrigene · Napoleonskrigene og Slaget ved Waterloo ·
Nicolas Jean-de-Dieu Soult
Jean-de-Dieu Soult (født 29. mars 1769 i Saint-Amans-la-Bastide i Tarn død 26. november 1851 i Soult-Berg) var en fransk offiser og politiker, marskalk av Frankrike.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Nicolas Jean-de-Dieu Soult · Nicolas Jean-de-Dieu Soult og Slaget ved Waterloo ·
Oostende
Oostende (fransk: Ostende) er en by i Vest-Flandern i Belgia.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Oostende · Oostende og Slaget ved Waterloo ·
Paris-traktaten av 1815
Kart over den østlige delen av Frankrike som illustrerer fredsavtalen i Paris i 1815 Paris-traktaten av 1815 ble signert den 20. november 1815 etter Napoléons nederlag og påfølgende abdikasjon.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Paris-traktaten av 1815 · Paris-traktaten av 1815 og Slaget ved Waterloo ·
Peregrine Maitland
Peregrine Maitland (født 6. juli 1777, død 30. mai 1854) var en britisk soldat og koloniadministrator.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Peregrine Maitland · Peregrine Maitland og Slaget ved Waterloo ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Preussen · Preussen og Slaget ved Waterloo ·
Rowland Hill
Rowland Hill (født 11. august 1772, død 10. desember 1842) var en britisk offiser og general.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Rowland Hill · Rowland Hill og Slaget ved Waterloo ·
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Royal Navy · Royal Navy og Slaget ved Waterloo ·
Slaget ved Ligny
Slaget ved Ligny utspilte seg den 16. juni 1815 i de såkalte hundre dagene, kort før slaget ved Waterloo.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Ligny · Slaget ved Ligny og Slaget ved Waterloo ·
St. Helena
St.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og St. Helena · Slaget ved Waterloo og St. Helena ·
The London Gazette
Faksimile av ''The London Gazette'' fra 3.–10. september 1666 med rapport om brannen i London The London Gazette er et av den britiske regjeringens offisielle lysningsblader, og det viktigste blant disse i Storbritannia.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og The London Gazette · Slaget ved Waterloo og The London Gazette ·
Thomas Picton
Sir Thomas Picton Picton-monumentet i Carmarthen Thomas Picton (født 24. august 1758 i Haverfordwest i Pembrokeshire i Wales, død 18. juni 1815 ved slaget ved Waterloo) var en britisk offiser som deltok i flere kriger for Storbritannia.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Thomas Picton · Slaget ved Waterloo og Thomas Picton ·
Tiraljør
jegersoldater på post foran egne linjer Tiraljører er en type lette militære tropper som har til oppgave å forstyrre og sinke fiendens tropper under et slag.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Tiraljør · Slaget ved Waterloo og Tiraljør ·
Tory (historisk britisk parti)
Tory er et historisk britisk parti i Storbritannia, først under kongedømmet England, deretter kongedømmet Storbritannia, fra 1600-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Tory (historisk britisk parti) · Slaget ved Waterloo og Tory (historisk britisk parti) ·
Tower of London
Steve F-E-Cameron Onofre Bouvila 's Royal Palace and Fortress of The Tower of London (vanligvis forkortet til Tower of London eller simpelthen Tower) er en borg i London, på Themsens nordlige bredd.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Tower of London · Slaget ved Waterloo og Tower of London ·
Waterloo
Waterloo er en by og en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant, 15 km sør for Brussel.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Waterloo · Slaget ved Waterloo og Waterloo ·
Wavre
Wavre (nederlandsk: Waver) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Wavre · Slaget ved Waterloo og Wavre ·
Whig (historisk britisk parti)
Whig (sammen med toryene) regnes som et av de to første politiske partiene i Storbritannia fra seint på 1600-tallet til midten av 1800-tallet, men det er mer presist å beskrive de to som løse politiske grupperinger eller tendenser.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Whig (historisk britisk parti) · Slaget ved Waterloo og Whig (historisk britisk parti) ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Wienerkongressen · Slaget ved Waterloo og Wienerkongressen ·
1812-krigen
Den britisk-amerikanske krig, eller 1812-krigen, var en væpnet konflikt mellom Storbritannia og USA i årene 1812–1815.
1812-krigen og Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington · 1812-krigen og Slaget ved Waterloo ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo
- Det de har til felles Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo
- Likheter mellom Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo
Sammenligning mellom Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington har 201 relasjoner, mens Slaget ved Waterloo har 201. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 11.44% = 46 / (201 + 201).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
