Artikulasjonssted og Palataler

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Artikulasjonssted og Palataler

Artikulasjonssted vs. Palataler

Artikulasjonssteder (passive og aktive):1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales. En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Likheter mellom Artikulasjonssted og Palataler

Artikulasjonssted og Palataler har en ting til felles (i Unionpedia): Palatalisering.

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Artikulasjonssted og Palatalisering · Palataler og Palatalisering · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

I det som synes Artikulasjonssted og Palataler
Det de har til felles Artikulasjonssted og Palataler
Likheter mellom Artikulasjonssted og Palataler

Sammenligning mellom Artikulasjonssted og Palataler

Artikulasjonssted har 17 relasjoner, mens Palataler har 10. Som de har til felles 1, er den Jaccard indeksen 3.70% = 1 / (17 + 10).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Artikulasjonssted og Palataler. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern