Assyriologi og Gilgamesj (konge)
Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.
Forskjellen mellom Assyriologi og Gilgamesj (konge)
Assyriologi vs. Gilgamesj (konge)
Assyriologi er vitenskapen om de forhistoriske kulturer i Orienten som anvendte kileskrift. Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Likheter mellom Assyriologi og Gilgamesj (konge)
Assyriologi og Gilgamesj (konge) har 12 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Ashurbanipals bibliotek, Assyria, Eufrat, Gilgamesj, Historie, Kassitter, Kileskrift, Louvre, Ninive, Sumer, Ur (Mesopotamia).
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Assyriologi · Akkadisk og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Ashurbanipals bibliotek er en samling brente leirtavler med kileskrift, funnet i Nineves ruiner, nå i utkanten av Mosul i Irak.
Ashurbanipals bibliotek og Assyriologi · Ashurbanipals bibliotek og Gilgamesj (konge) · Se mer »
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Assyriologi · Assyria og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Assyriologi og Eufrat · Eufrat og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Assyriologi og Gilgamesj · Gilgamesj og Gilgamesj (konge) · Se mer »
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Assyriologi og Historie · Gilgamesj (konge) og Historie · Se mer »
Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.
Assyriologi og Kassitter · Gilgamesj (konge) og Kassitter · Se mer »
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Assyriologi og Kileskrift · Gilgamesj (konge) og Kileskrift · Se mer »
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Assyriologi og Louvre · Gilgamesj (konge) og Louvre · Se mer »
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Assyriologi og Ninive · Gilgamesj (konge) og Ninive · Se mer »
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Assyriologi og Sumer · Gilgamesj (konge) og Sumer · Se mer »
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Assyriologi og Ur (Mesopotamia) · Gilgamesj (konge) og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Assyriologi og Gilgamesj (konge)
- Det de har til felles Assyriologi og Gilgamesj (konge)
- Likheter mellom Assyriologi og Gilgamesj (konge)
Sammenligning mellom Assyriologi og Gilgamesj (konge)
Assyriologi har 121 relasjoner, mens Gilgamesj (konge) har 52. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 6.94% = 12 / (121 + 52).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Assyriologi og Gilgamesj (konge). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
