Innholdsfortegnelse
335 relasjoner: Abu Rayhan Biruni, Abu-Mahmud Khojandi, Akkresjon, Aksehelning, Akselerasjon, Aktiv galaksekjerne, Al-Battani, Aldebaran, Aleksej Leonov, Alexis Claude Clairaut, Altair, Amatørastronomi, Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific, Amplitude, Andre verdenskrig, Andromedagalaksen, Antikken, Antikkens Hellas, Antropologi, Apollo 11, Apollo-programmet, Aristoteles, Arkeoastronomi, Arkeologi, Asteroide, Asteroidebeltet, Astrobiologi, Astrofotografi, Astrofysikk, Astrokjemi, Astrologi, Astrometri, Astronomisk navigasjon, Astropartikkelfysikk, Atom, Aurora polaris, Ångstrøm, Bølge, Bølgefase, Bølgelengde, Beregningsvitenskap, Bevegelse, Big Bang, Blazar, Bremsestråling, Bruce-medaljen, Cassini-Huygens, CCD, Claes-Ingvar Lagerkvist, Compton Gamma Ray Observatory, ... Utvid indeks (285 mer) »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Se Astronomi og Abu Rayhan Biruni
Abu-Mahmud Khojandi
Abu Mahmud Hamid ibn Khidr Khojandi (kjent som Abu Mahmood Khojandi, Alkhujandi eller al-Khujandi, persisk:, c. 940 - 1000) var en persisk astronom og matematiker som levde sent i det 10.
Se Astronomi og Abu-Mahmud Khojandi
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Aktiv galaksekjerne
M87. Den blå fargen til jetstrålen skyldes synkrotronstråling. I optisk lys er jetstrålen formatnum:5000 lysår lang, mens den er formatnum:100000 lysår lang i radiobølger.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/galaxy/quasar_active-nucleus/2000/20/fastfacts/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.
Se Astronomi og Aktiv galaksekjerne
Al-Battani
Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Aleksej Leonov
Aleksej Arkhipovitsj Leonov (russisk: Алексе́й Архи́пович Лео́нов; født 30. mai 1934 i Listvjanka i Sovjetunionen, død 11. oktober 2019 i Moskva) var en sovjetrussisk offiser og kosmonaut som 18.
Se Astronomi og Aleksej Leonov
Alexis Claude Clairaut
Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.
Se Astronomi og Alexis Claude Clairaut
Altair
Altair (eller Atair) er den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen.
Amatørastronomi
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel.
Se Astronomi og Amatørastronomi
Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific
Amateur Achievement Award er én av ni årlige astronomiske tildelinger av Astronomical Society of the Pacific.
Se Astronomi og Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Astronomi og Andre verdenskrig
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Se Astronomi og Andromedagalaksen
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Astronomi og Antikkens Hellas
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Apollo 11
Apollo 11 var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen.
Apollo-programmet
Apollo-programmet var samlebetegnelsen på en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.
Se Astronomi og Apollo-programmet
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Arkeoastronomi
Den oppadgående sol lyser opp det indre kammer på Newgrange, Irland, men kun ved vintersolverv. Arkeoastronomi er det tverrvitenskapelige studiet av forhistoriske kulturers observasjoner av og forestillinger om himmelfenomen.
Se Astronomi og Arkeoastronomi
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Se Astronomi og Asteroidebeltet
Astrobiologi
publisher.
Astrofotografi
Astrofotografi, populært kalt astrofoto, er fotografering av astronomiske objekter.
Se Astronomi og Astrofotografi
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Astrokjemi
Astrokjemi er studiet av avkastningen og reaksjoner av kjemiske elementer og molekyler i universet, og deres vekselvirkning med stråling.
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astrometri
Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.
Astronomisk navigasjon
Oktant (forløper for sekstanten) og loggbok fra fregatten Grand Turk Skjematisk fremstilling av en astronomisk observasjon Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, er en teknikk der en benytter solen, månen, planetene eller de 57 stjernene som er oppgitt i en astronomisk almanakk til å bestemme sin posisjon på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen eller andre steder uten egnede landemerker til hjelp ved navigasjonen.
Se Astronomi og Astronomisk navigasjon
Astropartikkelfysikk
Astropartikkelfysikk er et forskningsfelt som tar for seg sammenhengen mellom de minste og største hendelsene i universet og knytter sammen kosmologien, partikkelfysikken og astrofysikken.
Se Astronomi og Astropartikkelfysikk
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Se Astronomi og Aurora polaris
Ångstrøm
En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer.
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølgefase
Bølgefase Bølgefase er i fysikk og elektronikk den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge, i forhold til en referanse.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Beregningsvitenskap
Beregningsvitenskap eller numerisk analyse er en gren innen matematikken og datavitenskapen hvor løsninger utregnes ved hjelp av numeriske beregninger; læren om konstruksjon og analyse av algoritmer.
Se Astronomi og Beregningsvitenskap
Bevegelse
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Blazar
Blazaren Markarian 421 med sin kompanjong galaksen 421-5 til venstre. En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar.
Bremsestråling
Bremsstrahlung (eller bremsestråling) er elektromagnetisk stråling som oppstår ved rask nedbremsing eller akselerasjon av en ladet partikkel.
Se Astronomi og Bremsestråling
Bruce-medaljen
Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi.
Se Astronomi og Bruce-medaljen
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Se Astronomi og Cassini-Huygens
CCD
Endimensjonal CCD fra en telefaks. CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi).
Claes-Ingvar Lagerkvist
Claes-Ingvar Lagerkvist (født 17. november 1944) er en svensk astronom og professor ved Uppsala universitet.
Se Astronomi og Claes-Ingvar Lagerkvist
Compton Gamma Ray Observatory
Compton Gamma Ray Observatory (CGRO) var det andre av NASAs «Great Observatories» som ble skutt ut i rommet.
Se Astronomi og Compton Gamma Ray Observatory
Dannie Heineman-prisen for astrofysikk
Dannie Heineman-prisen for astrofysikk utdeles årlig av American Astronomical Society og American Institute of Physics for fremragende arbeid innen astrofysikk.
Se Astronomi og Dannie Heineman-prisen for astrofysikk
De alfonsinske tabeller
Alfonsinske tabeller De alfonsinske tabeller (latinsk: Tabulae Alphonsinae, spansk: Tablas Alfonsíes, ofte også Tabulae Alphonsine) er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner.
Se Astronomi og De alfonsinske tabeller
De revolutionibus orbium coelestium
Forsiden av ''De revolutionibus'', andre utgave De revolutionibus orbium coelestium (Om verdenshimmellegemenes bevegelser, tysk Über die Kreisbewegungen der Himmelskörper, polsk: O obrotach sfer niebieskich), første gang utgitt i 1543 i Nürnberg, er boken som la grunnlaget for den heliosentriske teorien, den er mesterverket til astronomen Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543).
Se Astronomi og De revolutionibus orbium coelestium
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Astronomi og Den generelle relativitetsteorien
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Se Astronomi og Den gregorianske kalenderen
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Astronomi og Den internasjonale astronomiske union
Den internasjonale romstasjonen
Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS, Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er en romstasjon som per 2022 går i kretsløp rundt Jorden (i lav jordbane).
Se Astronomi og Den internasjonale romstasjonen
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Astronomi og Den julianske kalenderen
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt.
Se Astronomi og Den kalde krigen
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Se Astronomi og Den lille istid
Den lokale gruppen
Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.
Se Astronomi og Den lokale gruppen
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Se Astronomi og Differensiering (planetologi)
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Se Astronomi og Dobbeltstjerne
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Se Astronomi og Dynamikk (mekanikk)
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
Egenbevegelse
Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Se Astronomi og Ekstinksjon (astronomi)
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Astronomi og Elektromagnetisk spekter
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Astronomi og Elektromagnetisk stråling
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elliptisk galakse
Hubble-bilde av den enorme elliptiske galaksen ESO 325-G004. Galaksen har en masse på rundt 100 milliarder solmasser. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.
Se Astronomi og Elliptisk galakse
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Se Astronomi og Emisjonsspekter
Endoterm reaksjon
En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.
Se Astronomi og Endoterm reaksjon
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Erosjon
Erosjon på en åker i Tyskland. Erosjon (fra latin erosio, «avgnaging») er den stadige avgnagingen, bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten ved naturlige prosesser.
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
EV
EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Se Astronomi og Friedrich Wilhelm Bessel
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Se Astronomi og Fysisk konstant
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Galaksefilament
Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet, og består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.
Se Astronomi og Galaksefilament
Galaksehop
En galaksehop er en samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt.
Galaktisk astronomi
Galaktisk astronomi er en gren av astronomien og omhandler studier av vår egen galakse, Melkeveien, og alt innhold i den.
Se Astronomi og Galaktisk astronomi
Galaktisk halo
Galaktisk Halo En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.
Se Astronomi og Galaktisk halo
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Se Astronomi og Galileiske måner
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Se Astronomi og Galileo Galilei
GALLEX
GALLEX eller Gallium Experiment var et radiokjemisk eksperiment for påvisning av nøytrinoer som foregikk ved Laboratori Nazionali del Gran Sasso (LNGS) mellom 1991 og 1997.
Gammaglimt
332x332px Gammaglimt er kraftige energiutbrudd i universet, hovedsakelig i form av gamma- og røntgenstråling.
Gammastråling
alt.
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Geomorfologi
Jordens overflate''World Data Center for Marine Geology & Geophysics, Boulder'' Geomorfologi (fra gresk: γη, ge «jord», μορφή, morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem, herunder opprinnelsen og utviklingen av topografiske og batymetriske trekk skapt av fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som opererer på eller nær jordoverflaten.
George Van Biesbroeck-prisen
George Van Biesbroeck-prisen er en pris for prestasjoner over tid innen astronomi.
Se Astronomi og George Van Biesbroeck-prisen
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Se Astronomi og Gravitasjonsbølge
Gravitasjonsbølgedetektor
Gravitasjonsbølgedetektor er en eksperimentell anordning med formål å måle gravitasjonsbølger.
Se Astronomi og Gravitasjonsbølgedetektor
Gravitonastronomi
Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet.
Se Astronomi og Gravitonastronomi
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Se Astronomi og Gustav Kirchhoff
H II-region
NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Se Astronomi og Heliosentrisme
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Himmelhvelving
Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. Jorden og himmelhvelvingen med himmelekvatoren og ekliptikken (rød). I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.
Se Astronomi og Himmelhvelving
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Himmelmekanikk
Himmelmekanikk, eller celestmekanikk, er et felt innen astronomi som handler om å studere himmellegemenes bevegelse under påvirkning av tyngdekraft og andre krefter.
Se Astronomi og Himmelmekanikk
Hipparkhos (astronom)
Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.
Se Astronomi og Hipparkhos (astronom)
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Se Astronomi og Hovedserien (astronomi)
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Astronomi og Hubble-teleskopet
Hubbles lov
Universet sett fra WMAP-teleskopet. Fargeforskjellene viser ulike temperaturer, som på et værkart. Hubbles lov (eller Hubbles–Lemaîtres lov) er en teori som ble presentert av den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929.
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
IACT
MAGIC, et Tsjerenkovteleskop i drift på La Palma, Kanariøyene. På tåkete netter kan laserne som brukes til å fokusere speilene sees. IACT eller Imaging Atmospheric Cherenkov Technique er metoden der fotoner fra gammastråling med svært høy energi i 50 GeV til 50 TeV kan bli oppdaget av et jordbasert teleskop.
IceCube
IceCubes boretårn og slangetrommel i desember 2009 IceCube (offisielt IceCube Neutrino Observatory) er et teleskop konstruert for å detektere nøytrinoer.
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Astronomi og Infrarød stråling
Insekttåken
Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen.
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Se Astronomi og Interstellar materie
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Irregulær galakse
NGC 1427A er en irregulær galakse rundt 52 millioner lysår fra Jorden. Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form.
Se Astronomi og Irregulær galakse
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Se Astronomi og Islamsk astronomi
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.
James Craig Watson-medaljen
James Craig Watson-medaljen James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson.
Se Astronomi og James Craig Watson-medaljen
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Se Astronomi og Jean le Rond d’Alembert
Jeans-lengde (fysikk)
Jeans' lengde er innen astrofysikken den kritiske radiusen hos en sky (i normaltilfeller en sky av interstellar gass og støv) hvor termisk energi, som forårsaker at skyen ekspanderes, balanseres av gravitasjonen som forsøker å få skyen til å kollapse.
Se Astronomi og Jeans-lengde (fysikk)
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Se Astronomi og Johannes Kepler
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Se Astronomi og Jordens atmosfære
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Se Astronomi og Jordens magnetfelt
Jordnære objekt
Jordnære objekt (engelsk Near Earth objects eller NEO) er asteroider, kometer og meteoritter hvor omløpsbaner fører dem nær (periheliumsavstand 50 meter i diameter.
Se Astronomi og Jordnære objekt
Joseph von Fraunhofer
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Se Astronomi og Joseph von Fraunhofer
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Se Astronomi og Joseph-Louis Lagrange
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jurij Gagarin
Jurij Aleksejevitsj Gagarin (russisk: Юрий Алексеевич Гагарин; født 9. mars 1934, død 27. mars 1968) var en sovjetisk kosmonaut som ble det første menneske i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961.
Kaldea
Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.
Kalenderreform
Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten ''Gi oss våre elleve dager'', en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre.
Se Astronomi og Kalenderreform
Karl Guthe Jansky
Karl Guthe Jansky (født 22. oktober 1905 i Norman i Oklahoma i USA, død 14. februar 1950 i Red Bank i New Jersey) var en amerikansk forsker innom radiokommunikasjon.
Se Astronomi og Karl Guthe Jansky
Kavliprisen
Kavliprisen (engelsk: Kavli Prize) er tre forskningspriser som annethvert år deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi.
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Se Astronomi og Keck-observatoriet
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Kerim Kerimov
Kerim Alijevitsj Kerimov (aserbajdsjansk: Kərim Əli oğlu Kərimov, russisk: Керим Алиевич Керимов, født 14. november 1917 i Baku, Aserbajdsjan, død 29. mars 2003 i Moskva, Russland) var en aserbajdsjansk-sovjetisk/russisk generalløytnant, fly- og romtekniker og en kjent rakettforsker.
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Astronomi og Kinetisk energi
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Astronomi og Kjernefysisk fusjon
Klassifikasjon
Klassifikasjon eller klassifisering er det å dele inn ting eller begreper i klasser; eller resultatet av en slik inndeling.
Se Astronomi og Klassifikasjon
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Astronomi og Klaudios Ptolemaios
Klumpke-Roberts-prisen
Klumpke-Roberts-prisen ble etablert fra en testamentarisk gave av astronomen Dorothea Klumpke-Roberts og gis til fremragende bidrag til folkelig forståelse og verdsettelse av astronomi.
Se Astronomi og Klumpke-Roberts-prisen
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Se Astronomi og Konveksjonssone
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Se Astronomi og Kosmisk bakgrunnsstråling
Kosmisk inflasjon
thumb Kosmisk inflasjon er et begrep som brukes innen kosmologi blant annet for å forklare hva det kommer av at universet ser ut til å være så likeformet i alle retninger, der Big Bang-modellen ellers vanskelig kan forklares.
Se Astronomi og Kosmisk inflasjon
Kosmisk nukleosyntese
Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).
Se Astronomi og Kosmisk nukleosyntese
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Se Astronomi og Kosmisk stråling
Kosmokjemi
Kosmokjemi eller kjemisk kosmologi omfatter opprinnelsen og utviklingen av stoffene i universet.
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Kromosfæren
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kulehop
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.
Kunstig satellitt
En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver.
Se Astronomi og Kunstig satellitt
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
Lalande-prisen
Jérôme Lalande Lalande-prisen var en pris for vitenskapelig fremskritt innen astronomien, tildelt i perioden fra 1802 til 1970 av det franske vitenskapsakademiet.
Se Astronomi og Lalande-prisen
Lambda-CDM-modellen
Λ-CDM eller Lambda-CDM er den dominerende modellen for Big Bang-kosmologi.
Se Astronomi og Lambda-CDM-modellen
Leonhard Euler
type.
Se Astronomi og Leonhard Euler
LIGO
interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.
Litium
Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Astronomi og Lysets hastighet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Matematisk modell
En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.
Se Astronomi og Matematisk modell
Mauna Kea
Mauna Kea med snø på toppen, sett fra Kohala Mountain Big Island i Hawaii Mauna Kea (moh.) er en vulkan på Big Island i Hawaii, og det høyeste fjellet i den amerikanske delstaten.
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Se Astronomi og Maunder minimum
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Måneformørkelse
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse Animasjon av måneformørkelsen 27. juli 2018 En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.
Se Astronomi og Måneformørkelse
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Mørk tåke
En mørk tåke er en tåke som er så tett at den skjuler lyset fra en bakenforliggende emisjons- eller refleksjonståke (eksempelvis Hestehodetåken), eller blokkerer lyset fra bakenforliggende stjerner (eksempelvis Kullsekken i Sørkorset).
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Meteoroide
En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Miljøsatellitt
En Miljøsatellitt: ERS 2 Miljøsatellitt er en kunstig satellitt som overvåker miljøet på Jorden med blant annet multispektrale kameraer, spektrometere og radarer.
Se Astronomi og Miljøsatellitt
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
MOND
Figur 1 - Forventet (A) og observert (B) hastighet hos stjernene som funksjon av avstanden fra det galaktiske midtpunktet. MOND («MOdified Newtonian Dynamics») er en hypotese innen himmelmekanikken foreslått av Mordehai Milgrom ved Weizmann Institute i Israel i 1981.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Nanometer
Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.
NASA Infrared Telescope Facility
NASA Infrared Telescope Facility (NASA IRTF) er et 3 m (9,8 fot) teleskop optimalisert for bruk innen infrarød astronomi og beliggende ved Mauna Kea Observatory på Hawaii.
Se Astronomi og NASA Infrared Telescope Facility
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Se Astronomi og Naturlig satellitt
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Nøytrinoastronomi
Nøytrinoastronomi er ett nytt vindu mot universet som går ut på å studere dels de veldige flommene av nøytrinoer som når oss fra stjernene i ulike stadier av sine livssykluser og dels en trolig bakgrunnsstråling av samme opphav som den elektromagnetiske.
Se Astronomi og Nøytrinoastronomi
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Se Astronomi og Nøytronstjerne
Nedskrevet historie
mykenske palasset Pylos. Det inneholder informasjon om distribusjon av storfe-, grise- og hjortskinn til sko- og salmakere. Nedskrevet historie er historie som beskriver de historiske hendelsene som er nedtegnet i skriftlig form eller annen dokumentert kommunikasjon.
Se Astronomi og Nedskrevet historie
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Se Astronomi og Nedslagskrater
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Se Astronomi og Neptun (planet)
New Mexico
New Mexico (spansk: Nuevo México) er en delstat i det sørvestlige USA, som grenser til Texas i øst og sør, Mexico i sørvest, Arizona i vest, Utah i nordvest, Oklahoma i nordøst og til Colorado i nord.
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Astronomi og Newtons bevegelseslover
Nicolas-Louis de Lacaille
Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny nær Reims i Frankrike, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf.
Se Astronomi og Nicolas-Louis de Lacaille
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Se Astronomi og Nikolaus Kopernikus
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.
Se Astronomi og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk Astronomisk Selskap
Norsk Astronomisk Selskap (NAS) er en ideell organisasjon som har til formål å fremme interesse for og å spre kjennskap til astronomi.
Se Astronomi og Norsk Astronomisk Selskap
Observatorium
Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Astronomi og Oldtidens Egypt
Omar Khayyām
Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.
One-Mile Telescope
En antenne ved One-Mile Telescope One-Mile Telescope ved Mullard Radio Astronomy Observatory (MRAO) er en rekke radioteleskoper utviklet for å utføre apertursyntetisk interferometri.
Se Astronomi og One-Mile Telescope
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Opportunity
Opportunity, også kjent som Mars Exploration Rover – B (MER‑B), var den andre av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Partikkelakselerator
En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.
Se Astronomi og Partikkelakselerator
Pål Brekke
Pål Ording-Lie Brekke (født 23. mai 1961 i Oslo) er forsker, foredragsholder, forfatter og blogger.
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Phoenix (romsonde)
En fremstilling av Phoenix på Mars-overflaten Phoenix er en ubemannet romferd og en del av Mars Scout-programmet i regi av NASA med den hensikt å gjennomføre vitenskapelige studier av planeten Mars.
Se Astronomi og Phoenix (romsonde)
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Se Astronomi og Pierre-Simon Laplace
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planetarisk fase
En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.
Se Astronomi og Planetarisk fase
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Se Astronomi og Planetarisk tåke
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Se Astronomi og Plasma (fysikk)
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Populasjon (astronomi)
Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier.
Se Astronomi og Populasjon (astronomi)
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Se Astronomi og Protoplanetarisk skive
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Pulsar
Seilet Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene.. Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope. En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.
Radialhastighet
bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.
Se Astronomi og Radialhastighet
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Se Astronomi og Radioastronomi
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Radiogalakse
Radiogalaksen Centaurus A i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien.
Radioteleskop
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.
Rakettmotor
En Rakettmotor er en jetmotor som kun bruker lagret drivstoff.
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Røntgenbinær
En kunstners tolkning av en røntgenbinær. Materie fra stjernen fanges inn av det kompakte objektet og danner en akkresjonsskive med bipolar utstråling. Røntgenbinærer er tette dobbeltstjerner som i hovedsak gir seg til kjenne gjennom sin sterke røntgenstråling.
Regn
Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.
Reionisering
Reionisering er innen Big Bang-kosmologiens kontekst den prosessen som reioniserer universet etter den «mørke tiden» og er den andre av to store faseendringer av gass i universet.
Robert J. Trumpler-prisen
Robert J. Trumpler-prisen er en astronomisk pris som gis årlig til en nylig mottaker av en filosofisk doktorgrad hvis oppgave er vist spesielt viktig for astronomi.
Se Astronomi og Robert J. Trumpler-prisen
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Romteknologi (studieretning)
Romteknologi er et yrkesfaglig VG3 tilbud til elever som har fullført VG2 Data og Elektronikk.
Se Astronomi og Romteknologi (studieretning)
Romvandring
Edward White gjennomfører USAs første romvandring i 1965 Astronauten Bruce McCandless på romvandring i 1984. Challenger, uten å være knyttet til romfergen. Romvandring på månen Romvandring med bil (Lunar Roving Vehicle) på månen En romvandring (på engelsk kalt både spacewalk og EVA, extra-vehicular activity) er når en romfarer oppholder seg i verdensrommet utenfor romfartøyet sitt.
Romvesen
Romvesen er en populær benevnelse på et utenomjordisk vesen som er tenkt å leve eller eksistere på andre planeter i universet.
Royal Astronomical Societys gullmedalje
40-fots speilteleskop, og deres latinske valgspråk: ''Quicquid nitet notandum'' («Hva som enn skinner skal observeres»). Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society.
Se Astronomi og Royal Astronomical Societys gullmedalje
SAGE
SAGE (Soviet–American Gallium Experiment, også kalt Russian-American Gallium Experiment) er et samarbeidseksperiment utarbeidet av flere fremtredende fysikere for fluksen til nøytrinoene fra solen.
Saljut 1
Saljut 1 / (DOS-1) (russisk: Салют-1) var den første romstasjonen skutt opp i bane rundt jorden.
Saros-syklusen
Saros-syklusen er en ekliptisk periodisitet som tidigere ble benyttet til å beregne solformørkelser og måneformørkelser.
Se Astronomi og Saros-syklusen
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Sergej Koroljov
Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв; ukrainsk: Сергій Павлович Корольов – Serhij Pavlovytsj Korolov; født i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker.
Se Astronomi og Sergej Koroljov
Simon Singh
Simon Singh (født 19. september 1964) er en britisk forfatter av indisk opprinnelse som har spesialisert seg på matematiske og naturvitenskaplige temaer skrevet i en populærvitenskapelig form.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solens kjerne
Fakkel Solens kjerne anses å strekke seg fra sentrum av solen og ut til ca.
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Se Astronomi og Solflekksyklusen
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Se Astronomi og Spektralklasse
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Spiralgalakse
NGC 5457 En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform.
Spirit (Mars-rover)
Spirit, også kjent som Mars Exploration Rover – A (MER‑A), er den første av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.
Se Astronomi og Spirit (Mars-rover)
Sputnik 1
Sputnik 1 (russisk: «Спутник 1», «Følgesvenn») var den første satellitten i bane rundt Jorden.
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Se Astronomi og Standardmodellen
Stavspiralgalakse
Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.
Se Astronomi og Stavspiralgalakse
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Se Astronomi og Støv (verdensrommet)
Stephen Hawking
Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter.
Se Astronomi og Stephen Hawking
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjernedynamikk
Stjernedynamikk er den grenen av astrofysikken som beskriver på en statistisk måte den kollektive bevegelsene til stjernene underlagt deres gjensidige gravitasjon.
Se Astronomi og Stjernedynamikk
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Stjernevind
Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/04/image/a/ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2.
Stonehenge
Stonehenge. Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.
Strålingssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.
Strålingstrykk
Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.
Se Astronomi og Strålingstrykk
Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.
Supermassivt sort hull
En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne.http://chandra.harvard.edu/photo/2004/rxj1242/ Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser.
Se Astronomi og Supermassivt sort hull
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Supernovarest
Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Synkrotronstråling
supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/20/image/a/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.
Se Astronomi og Synkrotronstråling
Tørke
Tørke. Sonora-ørkenen i Mexico. Tørke er en utvidet periode hvor tilgangen av vann faller under de statistiske behovene for en region.
Teheran
Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.
Tektonikk
Tektonikk er vitenskapen om den strukturelle oppbyggingen av jordskorpen, hvordan denne ble dannet, deformert og den historiske utviklingen.
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Se Astronomi og Terrestrisk planet
Thābit ibn Qurra
Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit; født 826 i Carrhae i Assyria, død 18. februar 901 i Bagdad) var en syrisk matematiker, fysiker, astronom, oversetter, musikolog og tallteoretiker i den islamske gullalderen.
Se Astronomi og Thābit ibn Qurra
Theia (planet)
En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.
Se Astronomi og Theia (planet)
Thorium
Thorium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 90 og atomsymbol Th.
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge.
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
TRACE
TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen.
Trelegemeproblemet
Den kaotiske bevegelsen for tre interagerende, nesten like partikler. Trelegemeproblemet går ut på å bestemme bevegelsen til tre legemer (eller flere) med nesten samme masse, som gjensidig påvirker hverandre med en kraft.
Se Astronomi og Trelegemeproblemet
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Se Astronomi og Tysklands historie (1933–1945)
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Astronomi og Ultrafiolett stråling
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Universets storskalastruktur
Med universets storskalastruktur mener man strukturen på universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt.
Se Astronomi og Universets storskalastruktur
Uran
Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og atomsymbol U.
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
V2
1. Stridsladning 2. Styresystem 3. Radioenhet 4. Tank med alkohol og vann 5. Rakettkropp 6. Tank for flytende oksygen 7. Hydrogenperoksidtank 8. Nitrogenbeholdere 9. Hydrogenperoksidreaktor 10. Brenselpumper 11. Brenselmunnstykker 12. Motoroppheng 13. Brennkammer 14. Finner 15. Alkoholmunnstykker 16.
Van Allen-beltene
Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden. Van Allen-beltene eller Jordens strålingsbelter er to torusformede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som er fanget av jordens magnetfelt.
Se Astronomi og Van Allen-beltene
Variabel stjerne
Variable stjerner eller variabler er stjerner hvis lysstyrke varierer over tid.
Se Astronomi og Variabel stjerne
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Venera-programmet
Venera (russisk: Венера, som betyr Venus på russisk) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen mellom 1961 og 1984 med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.
Se Astronomi og Venera-programmet
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Vostok 1
Vostok 1 var verdens første bemannede romfartøy.
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Se Astronomi og Voyagerprogrammet
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Astronomi og William Herschel
61 Cygni
61-Cygni er en stjerne i stjernebildet Svanen.
Også kjent som Astronomisk, Verdens eldste vitenskap.
, Dannie Heineman-prisen for astrofysikk, De alfonsinske tabeller, De revolutionibus orbium coelestium, Den generelle relativitetsteorien, Den gregorianske kalenderen, Den internasjonale astronomiske union, Den internasjonale romstasjonen, Den julianske kalenderen, Den kalde krigen, Den lille istid, Den lokale gruppen, Differensiering (planetologi), Dobbeltstjerne, Dvergplanet, Dynamikk (mekanikk), Efemeride, Egenbevegelse, Eksoplanet, Ekstinksjon (astronomi), Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elliptisk galakse, Emisjonsspekter, Endoterm reaksjon, England, Erosjon, Europa, EV, Fiksstjerne, Fotografi, Foton, Fotosfære, Friedrich Wilhelm Bessel, Fysikk, Fysisk konstant, Galakse, Galaksefilament, Galaksehop, Galaktisk astronomi, Galaktisk halo, Galileiske måner, Galileo Galilei, GALLEX, Gammaglimt, Gammastråling, Gasskjempe, Geomorfologi, George Van Biesbroeck-prisen, Geosentrisme, Gravitasjon, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonsbølgedetektor, Gravitonastronomi, Gresk, Grunnstoff, Gustav Kirchhoff, H II-region, Heliosentrisme, Helium, Himmelhvelving, Himmellegeme, Himmelmekanikk, Hipparkhos (astronom), Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hubbles lov, Hvit dverg, Hydrogen, IACT, IceCube, India, Infrarød stråling, Insekttåken, Interstellar materie, Ionisering, Irregulær galakse, Isaac Newton, Islamsk astronomi, Isotop, James Craig Watson-medaljen, Jean le Rond d’Alembert, Jeans-lengde (fysikk), Johannes Kepler, Jorden, Jordens atmosfære, Jordens magnetfelt, Jordnære objekt, Joseph von Fraunhofer, Joseph-Louis Lagrange, Jupiter, Jurij Gagarin, Kaldea, Kalenderreform, Karl Guthe Jansky, Kavliprisen, Keck-observatoriet, Kelvin, Keplers lover, Kerim Kerimov, Kina, Kinetisk energi, Kjemi, Kjernefysisk fusjon, Klassifikasjon, Klaudios Ptolemaios, Klumpke-Roberts-prisen, Komet, Konveksjonssone, Korona, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmisk inflasjon, Kosmisk nukleosyntese, Kosmisk stråling, Kosmokjemi, Kosmologi, Kromosfæren, Kuiperbeltet, Kulehop, Kunstig satellitt, Kvasar, Lalande-prisen, Lambda-CDM-modellen, Leonhard Euler, LIGO, Litium, Luminositet, Lys, Lysår, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetosfære, Mars (planet), Masse, Matematisk modell, Mauna Kea, Maunder minimum, Mayakulturen, Måneformørkelse, Månen, Mørk energi, Mørk materie, Mørk tåke, Melkeveien, Merkur, Mesopotamia, Metall, Metallisitet, Meteoritt, Meteoroide, Meteorologi, Middelalderen, Miljøsatellitt, Molekylsky, MOND, Mytologi, Nanometer, NASA Infrared Telescope Facility, Naturlig satellitt, Nøytrino, Nøytrinoastronomi, Nøytronstjerne, Nedskrevet historie, Nedslagskrater, Neptun (planet), New Mexico, Newtons bevegelseslover, Nicolas-Louis de Lacaille, Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk Astronomisk Selskap, Observatorium, Oldtidens Egypt, Omar Khayyām, One-Mile Telescope, Oorts sky, Opportunity, Parallakse, Partikkelakselerator, Pål Brekke, Perserriket, Perturbasjon, Phoenix (romsonde), Pierre-Simon Laplace, Planet, Planetarisk fase, Planetarisk tåke, Plasma (fysikk), Platon, Populasjon (astronomi), Prest, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Pulsar, Radialhastighet, Radioastronomi, Radiobølger, Radiogalakse, Radioteleskop, Rakettmotor, Rød kjempe, Røntgenbinær, Regn, Reionisering, Robert J. Trumpler-prisen, Romsonde, Romteknologi (studieretning), Romvandring, Romvesen, Royal Astronomical Societys gullmedalje, SAGE, Saljut 1, Saros-syklusen, Saturn, Sergej Koroljov, Simon Singh, Solen, Solens kjerne, Solflekk, Solflekksyklusen, Solmasse, Solsystemet, Solvind, Sort hull, Sovjetunionen, Spektralklasse, Spektroskopi, Spiralgalakse, Spirit (Mars-rover), Sputnik 1, Standardmodellen, Stavspiralgalakse, Støv (verdensrommet), Stephen Hawking, Stjerne, Stjernedynamikk, Stjernehop, Stjernetåke, Stjernevind, Stonehenge, Strålingssone, Strålingstrykk, Strengteori, Supermassivt sort hull, Supernova, Supernovarest, Svart legeme, Synkrotronstråling, Tørke, Teheran, Tektonikk, Teleskop, Temperatur, Terrestrisk planet, Thābit ibn Qurra, Theia (planet), Thorium, Tidekraft, Tidevann, Titan (måne), TRACE, Trelegemeproblemet, Tycho Brahe, Tyngdekraft, Tysklands historie (1933–1945), Ultrafiolett stråling, Universet, Universets storskalastruktur, Uran, Uranus, USA, V2, Van Allen-beltene, Variabel stjerne, Varmestråling, Venera-programmet, Venus, Vitenskap, Vostok 1, Voyagerprogrammet, Vulkan, William Herschel, 61 Cygni.