Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Ateisme og Filosofiens historie
Ateisme og Filosofiens historie har 37 ting til felles (i Unionpedia): Antikkens Hellas, Antropologi, Astronomi, Biologi, Charles Darwin, Demokrit, Denis Diderot, Det ondes problem, Det ontologiske gudsbevis, Epikur, Evolusjon, Filosofi, Frankrike, Fri vilje, Friedrich Nietzsche, Geologi, Gresk, Gud, Gudsbevis, Jürgen Habermas, Karl Marx, Kristendom, Kvantemekanikk, Latin, Lucretius, Marcus Tullius Cicero, Protagoras, René Descartes, Sekularisering, Sigmund Freud, ..., Skeptisisme, Teori, Thomas Aquinas, Vitenskap, Xenofanes, 18. århundre, 20. århundre. Utvid indeks (7 mer) »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Ateisme · Antikkens Hellas og Filosofiens historie ·
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Antropologi og Ateisme · Antropologi og Filosofiens historie ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomi og Ateisme · Astronomi og Filosofiens historie ·
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ateisme og Biologi · Biologi og Filosofiens historie ·
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Ateisme og Charles Darwin · Charles Darwin og Filosofiens historie ·
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Ateisme og Demokrit · Demokrit og Filosofiens historie ·
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Ateisme og Denis Diderot · Denis Diderot og Filosofiens historie ·
Det ondes problem
Det ondes problem er innenfor religionsfilosofi og teologi det paradokset om det kan finnes en god, allmektig og allvitende gud samtidig med at det finnes ondskap i verden.
Ateisme og Det ondes problem · Det ondes problem og Filosofiens historie ·
Det ontologiske gudsbevis
Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (1033–1109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon: Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene.
Ateisme og Det ontologiske gudsbevis · Det ontologiske gudsbevis og Filosofiens historie ·
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Ateisme og Epikur · Epikur og Filosofiens historie ·
Evolusjon
stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.
Ateisme og Evolusjon · Evolusjon og Filosofiens historie ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ateisme og Filosofi · Filosofi og Filosofiens historie ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ateisme og Frankrike · Filosofiens historie og Frankrike ·
Fri vilje
Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.
Ateisme og Fri vilje · Filosofiens historie og Fri vilje ·
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Ateisme og Friedrich Nietzsche · Filosofiens historie og Friedrich Nietzsche ·
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ateisme og Geologi · Filosofiens historie og Geologi ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ateisme og Gresk · Filosofiens historie og Gresk ·
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ateisme og Gud · Filosofiens historie og Gud ·
Gudsbevis
Gudsbevis er filosofiske- eller logiske argumenter for eller imot eksistensen av Gud.
Ateisme og Gudsbevis · Filosofiens historie og Gudsbevis ·
Jürgen Habermas
Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Gummersbach) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen.
Ateisme og Jürgen Habermas · Filosofiens historie og Jürgen Habermas ·
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Ateisme og Karl Marx · Filosofiens historie og Karl Marx ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ateisme og Kristendom · Filosofiens historie og Kristendom ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ateisme og Kvantemekanikk · Filosofiens historie og Kvantemekanikk ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ateisme og Latin · Filosofiens historie og Latin ·
Lucretius
Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.
Ateisme og Lucretius · Filosofiens historie og Lucretius ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ateisme og Marcus Tullius Cicero · Filosofiens historie og Marcus Tullius Cicero ·
Protagoras
Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.) var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere mot betaling»).
Ateisme og Protagoras · Filosofiens historie og Protagoras ·
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Ateisme og René Descartes · Filosofiens historie og René Descartes ·
Sekularisering
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Ateisme og Sekularisering · Filosofiens historie og Sekularisering ·
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Ateisme og Sigmund Freud · Filosofiens historie og Sigmund Freud ·
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Ateisme og Skeptisisme · Filosofiens historie og Skeptisisme ·
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ateisme og Teori · Filosofiens historie og Teori ·
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Ateisme og Thomas Aquinas · Filosofiens historie og Thomas Aquinas ·
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ateisme og Vitenskap · Filosofiens historie og Vitenskap ·
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Ateisme og Xenofanes · Filosofiens historie og Xenofanes ·
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
18. århundre og Ateisme · 18. århundre og Filosofiens historie ·
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
20. århundre og Ateisme · 20. århundre og Filosofiens historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Ateisme og Filosofiens historie
- Det de har til felles Ateisme og Filosofiens historie
- Likheter mellom Ateisme og Filosofiens historie
Sammenligning mellom Ateisme og Filosofiens historie
Ateisme har 113 relasjoner, mens Filosofiens historie har 474. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 6.30% = 37 / (113 + 474).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Ateisme og Filosofiens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
