Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Baltikums adel og Baltiske tyskere

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Baltikums adel og Baltiske tyskere

Baltikums adel vs. Baltiske tyskere

Den baltiske adelsfamilien von Ungern-Sternbergs våpen Baltisk adel er navnet gitt til den privilegerte sosiale klasse i området rundt dagens Estland og Latvia, oftest kalt Baltikum. Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia.

Likheter mellom Baltikums adel og Baltiske tyskere

Baltikums adel og Baltiske tyskere har 8 ting til felles (i Unionpedia): Baltikum, De nordlige korstog, Estland, Første verdenskrig, Latvia, Riga, Stormaktstiden, Tallinn.

Baltikum

Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).

Baltikum og Baltikums adel · Baltikum og Baltiske tyskere · Se mer »

De nordlige korstog

De nordlige korstog eller Østersjøkorstogene var korstog som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og Den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen.

Baltikums adel og De nordlige korstog · Baltiske tyskere og De nordlige korstog · Se mer »

Estland

Republikken Estland er et land i Nord-Europa.

Baltikums adel og Estland · Baltiske tyskere og Estland · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Baltikums adel og Første verdenskrig · Baltiske tyskere og Første verdenskrig · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

Baltikums adel og Latvia · Baltiske tyskere og Latvia · Se mer »

Riga

Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.

Baltikums adel og Riga · Baltiske tyskere og Riga · Se mer »

Stormaktstiden

Utviklingen av det svenske imperiet mellom 1560 og 1815 Stormaktstiden er en vanlig betegnelse på årene i Sveriges historie mellom 1611 og 1718.

Baltikums adel og Stormaktstiden · Baltiske tyskere og Stormaktstiden · Se mer »

Tallinn

Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.

Baltikums adel og Tallinn · Baltiske tyskere og Tallinn · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Baltikums adel og Baltiske tyskere

Baltikums adel har 53 relasjoner, mens Baltiske tyskere har 31. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 9.52% = 8 / (53 + 31).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Baltikums adel og Baltiske tyskere. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »