Baltiske skjold og Columbia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Baltiske skjold og Columbia

Baltiske skjold vs. Columbia

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.

Baltika

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.

Baltika og Baltiske skjold · Baltika og Columbia · Se mer »

Columbia

Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.

Baltiske skjold og Columbia · Columbia og Columbia · Se mer »

Kolahalvøya

Kolahalvøya (kildinsamisk: Куэлнэгк нёа̄ррк, Kuelnegk njoaarrk,;, Kolskij poluostrov) er ei halvøy lengst nordvest i Russland.

Baltiske skjold og Kolahalvøya · Columbia og Kolahalvøya · Se mer »

Laurentia

plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.

Baltiske skjold og Laurentia · Columbia og Laurentia · Se mer »

Proterozoikum

Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.

Baltiske skjold og Proterozoikum · Columbia og Proterozoikum · Se mer »

Rodinia

Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.

Baltiske skjold og Rodinia · Columbia og Rodinia · Se mer »

Superkontinent

miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.

Baltiske skjold og Superkontinent · Columbia og Superkontinent · Se mer »