Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Baltiske skjold og Plattform (geologi)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Baltiske skjold og Plattform (geologi)

Baltiske skjold vs. Plattform (geologi)

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen. >65 mill. år Col-end En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold.

Likheter mellom Baltiske skjold og Plattform (geologi)

Baltiske skjold og Plattform (geologi) har 9 ting til felles (i Unionpedia): Baltika, Basalt, Det østeuropeiske kraton, Kraton, Laurentia, Plattform (geologi), Sarmatiske skjold, Sedimentær bergart, Volga-Ural-skjoldet.

Baltika

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.

Baltika og Baltiske skjold · Baltika og Plattform (geologi) · Se mer »

Basalt

Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.

Baltiske skjold og Basalt · Basalt og Plattform (geologi) · Se mer »

Det østeuropeiske kraton

proterozoisk). Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen mellom Sarmatia og Baltica i øvre trias, for om lag 450 millioner år siden. Det østeuropeiske kraton er et 3,7–1,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) fra arkeikum og proterozoikum som dekker 8 millioner km² landareal i Nord-Europa, Baltikum, Belarus, Ukraina og europeisk Russland til Uralfjellene.

Baltiske skjold og Det østeuropeiske kraton · Det østeuropeiske kraton og Plattform (geologi) · Se mer »

Kraton

>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.

Baltiske skjold og Kraton · Kraton og Plattform (geologi) · Se mer »

Laurentia

plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.

Baltiske skjold og Laurentia · Laurentia og Plattform (geologi) · Se mer »

Plattform (geologi)

>65 mill. år Col-end En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold.

Baltiske skjold og Plattform (geologi) · Plattform (geologi) og Plattform (geologi) · Se mer »

Sarmatiske skjold

Geologisk kart over Nord-Europa, med det Baltiske skjold i grått, og den større, proterozoiske Østeuropeiske kraton i rosa. Brunrosa områder i sørvest er Det Sarmatiske skjold med sine to provinser. Linjen CBZ angir den ''Sentral-belarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Baltica i øvre Trias, for om lag 200 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale Ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). Det sarmatiske skjold er et 3,7–2,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) som dekker nesten hele Ukraina og går litt inn i Russland langs den ukrainske grensen.

Baltiske skjold og Sarmatiske skjold · Plattform (geologi) og Sarmatiske skjold · Se mer »

Sedimentær bergart

Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.

Baltiske skjold og Sedimentær bergart · Plattform (geologi) og Sedimentær bergart · Se mer »

Volga-Ural-skjoldet

Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Brunrosa områder i sørvest er det sarmatiske skjold med sine to provinser. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Baltica i øvre trias, for om lag 450 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i grønt (2). Volga-Ural-skjoldet er et 3,0 – 2,7 milliarder år gammelt grunnfjellsområde som dekker nesten hele Russland vest for Ural, med unntak av Karelen, Kolahalvøya og områdene i nord opp mot Kvitsjøen og Barentshavet.

Baltiske skjold og Volga-Ural-skjoldet · Plattform (geologi) og Volga-Ural-skjoldet · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Baltiske skjold og Plattform (geologi)

Baltiske skjold har 46 relasjoner, mens Plattform (geologi) har 27. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 12.33% = 9 / (46 + 27).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Baltiske skjold og Plattform (geologi). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »