Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Adel, Adolf Hitler, Baltikum, De nordlige korstog, Estisk, Estland, Estlandssvensker, Evert Taube, Første verdenskrig, Folketyskere, Gustav II Adolf av Sverige, Hansastad, Jordreform, Latvia, Latvisk, Livegenskap, Livere, Molotov–Ribbentrop-pakten, Olof Palme, Reichsgau Wartheland, Riga, Russland, Sovjetunionen, St. Petersburg, Stormaktstiden, Sverige, Tallinn, Tsar-Russland, Tysk, Tyskland, Universitetet i Tartu.
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Ny!!: Baltiske tyskere og Adel · Se mer »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Baltiske tyskere og Adolf Hitler · Se mer »
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Ny!!: Baltiske tyskere og Baltikum · Se mer »
De nordlige korstog
De nordlige korstog eller Østersjøkorstogene var korstog som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og Den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen.
Ny!!: Baltiske tyskere og De nordlige korstog · Se mer »
Estisk
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.
Ny!!: Baltiske tyskere og Estisk · Se mer »
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Baltiske tyskere og Estland · Se mer »
Estlandssvensker
Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland.
Ny!!: Baltiske tyskere og Estlandssvensker · Se mer »
Evert Taube
'''Evert Taube''' (1890-1976). Evert Axel Taube (født 12. mars 1890, død 31. januar 1976) var en svensk forfatter, visesanger, komponist og maler.
Ny!!: Baltiske tyskere og Evert Taube · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Baltiske tyskere og Første verdenskrig · Se mer »
Folketyskere
Bosetningsområdet for etniske tyskere pr. 1937, uten baltiske tyskere, Volgatyskere, oversjøiske områder og tidligere kolonier Deutsches Bundesarchiv Folketyskere (Volksdeutsche) betegner, særlig historisk, alle etnisk tyske minoriteter som bor utenfor de tyskbefolkede statene Tyskland, Østerrike, Luxembourg, Sveits og Liechtenstein.
Ny!!: Baltiske tyskere og Folketyskere · Se mer »
Gustav II Adolf av Sverige
Gustav II Adolf (født 9. desember 1594 på slottet Tre Kronor i Stockholm, død 6. november 1632 i Lützen) var konge av Sverige fra 1611 til 1632 og er kreditert for å ha lagt grunnlaget for Sveriges tid som stormakt og imperium i Europa.
Ny!!: Baltiske tyskere og Gustav II Adolf av Sverige · Se mer »
Hansastad
Hansastaden Lübeck Hansastad, (fra tysk Hansestadt) eller hansaby, er betegnelsen på de nordeuropeiske byene, først og fremst i Tyskland og langs kysten av Østersjøen, som i middelalderen var tilsluttet handelsforbundet hansaen, som hadde hovedsete i Lübeck.
Ny!!: Baltiske tyskere og Hansastad · Se mer »
Jordreform
Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder.
Ny!!: Baltiske tyskere og Jordreform · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Baltiske tyskere og Latvia · Se mer »
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Ny!!: Baltiske tyskere og Latvisk · Se mer »
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Ny!!: Baltiske tyskere og Livegenskap · Se mer »
Livere
Det livoniske flagg. Liverne eller livlenderne er et østersjøfinsk folkeslag som lever i Latvia.
Ny!!: Baltiske tyskere og Livere · Se mer »
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Ny!!: Baltiske tyskere og Molotov–Ribbentrop-pakten · Se mer »
Olof Palme
Sven Olof Joachim Palme (født 30. januar 1927 på Östermalm i Stockholm, død 28. februar 1986 i Stockholm) var en svensk politiker for socialdemokraterna og statsminister i årene 1969-1976 og 1982-1986.
Ny!!: Baltiske tyskere og Olof Palme · Se mer »
Reichsgau Wartheland
Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.
Ny!!: Baltiske tyskere og Reichsgau Wartheland · Se mer »
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Ny!!: Baltiske tyskere og Riga · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Baltiske tyskere og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Baltiske tyskere og Sovjetunionen · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Baltiske tyskere og St. Petersburg · Se mer »
Stormaktstiden
Utviklingen av det svenske imperiet mellom 1560 og 1815 Stormaktstiden er en vanlig betegnelse på årene i Sveriges historie mellom 1611 og 1718.
Ny!!: Baltiske tyskere og Stormaktstiden · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Baltiske tyskere og Sverige · Se mer »
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Ny!!: Baltiske tyskere og Tallinn · Se mer »
Tsar-Russland
Det russiske tsardømmet (russisk Царство Русское – Tsarstvo Russkoje) er det offisielle navnet på den russiske staten i tiden fra da Ivan IV tok tittelen tsar (keiser) i 1547 til Peter den store grunnla Det russiske keiserdømmet i 1721.
Ny!!: Baltiske tyskere og Tsar-Russland · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Baltiske tyskere og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Baltiske tyskere og Tyskland · Se mer »
Universitetet i Tartu
Hovedbygningen Hovedbygningen Universitetet i Tartu 2021 Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden.
Ny!!: Baltiske tyskere og Universitetet i Tartu · Se mer »
Omdirigeringer her:
Baltertysk, Baltertyske, Baltertyskere, Baltisk-tysk, Balttyskere, Tysk-balter, Tysk-baltere, Tyskbaltisk.
