Likheter mellom Belarus’ historie og Polen-Litauen
Belarus’ historie og Polen-Litauen har 16 ting til felles (i Unionpedia): Belarusisk, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Føydalisme, Lublinunionen, Personalunion, Polen, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Polsk, Russland, Rutensk, Sejm, Storfyrstedømmet Litauen.
Belarusisk
Belarusisk, også kjent som hviterussisk, er et østslavisk språk som er i bruk i og omkring Belarus.
Belarus’ historie og Belarusisk · Belarusisk og Polen-Litauen ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Belarus’ historie og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Polen-Litauen ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Belarus’ historie og Den ortodokse kirke · Den ortodokse kirke og Polen-Litauen ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Belarus’ historie og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Belarus’ historie og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Polen-Litauen ·
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Belarus’ historie og Føydalisme · Føydalisme og Polen-Litauen ·
Lublinunionen
Lublinunionen undertegnes. Maleri av Jan Matejko Lublinunionen ble undertegnet 1. juli 1569 i byen Lublin.
Belarus’ historie og Lublinunionen · Lublinunionen og Polen-Litauen ·
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Belarus’ historie og Personalunion · Personalunion og Polen-Litauen ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Belarus’ historie og Polen · Polen og Polen-Litauen ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Belarus’ historie og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Polen-Litauen ·
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Belarus’ historie og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauen og Polen-Litauens tre delinger ·
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Belarus’ historie og Polsk · Polen-Litauen og Polsk ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Belarus’ historie og Russland · Polen-Litauen og Russland ·
Rutensk
Rutensk var et østslavisk språk som utviklet seg til belarusisk og ukrainsk.
Belarus’ historie og Rutensk · Polen-Litauen og Rutensk ·
Sejm
Sejm er underhuset i Polens nasjonalforsamling, der Polens senat er overhuset.
Belarus’ historie og Sejm · Polen-Litauen og Sejm ·
Storfyrstedømmet Litauen
Vytis'' på litauisk og ''Pogoń'' på polsk Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.
Belarus’ historie og Storfyrstedømmet Litauen · Polen-Litauen og Storfyrstedømmet Litauen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Belarus’ historie og Polen-Litauen
- Det de har til felles Belarus’ historie og Polen-Litauen
- Likheter mellom Belarus’ historie og Polen-Litauen
Sammenligning mellom Belarus’ historie og Polen-Litauen
Belarus’ historie har 201 relasjoner, mens Polen-Litauen har 56. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 6.23% = 16 / (201 + 56).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Belarus’ historie og Polen-Litauen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: