Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Belgias historie og Gallia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Belgias historie og Gallia

Belgias historie vs. Gallia

Wappers forestilte seg den (oljemaleri, 1835). Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia. Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Likheter mellom Belgias historie og Gallia

Belgias historie og Gallia har 26 ting til felles (i Unionpedia): Belgia, Burgundere, Commentarii de Bello Gallico, Frankere, Frankrike, Fransk, Gallia Belgica, Germanere, Julius Cæsar, Köln, Klodvig I, Kristendom, La Tène-kulturen, Merovingere, Nederland, Rhinen, Roma, Romersk provins, Slaveri, Sveits, Tyskland, Vandaler, Viking, 12. århundre, 3. århundre, 4. århundre.

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Belgia og Belgias historie · Belgia og Gallia · Se mer »

Burgundere

Burgundere var en østgermansk folkegruppe som kan ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige.

Belgias historie og Burgundere · Burgundere og Gallia · Se mer »

Commentarii de Bello Gallico

C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.

Belgias historie og Commentarii de Bello Gallico · Commentarii de Bello Gallico og Gallia · Se mer »

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Belgias historie og Frankere · Frankere og Gallia · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Belgias historie og Frankrike · Frankrike og Gallia · Se mer »

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Belgias historie og Fransk · Fransk og Gallia · Se mer »

Gallia Belgica

Provinsens beliggenhet Romerske Provinser under Trajan (117 n. Chr.) Provinsen Belgica I etter forvaltningsreformen under Diokletian Gallia Belgica, senere bare kalt Belgica, var en av de tre romerske provinser, som ble laget under oppdelingen av Gallia under Augustus; de to andre var Gallia Lugdunensis i midten og Gallia Aquitania i sørvest.

Belgias historie og Gallia Belgica · Gallia og Gallia Belgica · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Belgias historie og Germanere · Gallia og Germanere · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Belgias historie og Julius Cæsar · Gallia og Julius Cæsar · Se mer »

Köln

Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.

Belgias historie og Köln · Gallia og Köln · Se mer »

Klodvig I

Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.

Belgias historie og Klodvig I · Gallia og Klodvig I · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Belgias historie og Kristendom · Gallia og Kristendom · Se mer »

La Tène-kulturen

Gundestrupkjelen med den hjortehornede Cernunnos. Kjelen er sannsynligvis laget i det nåværende Romania og ble ofret i en myr i Danmark. Nå på Himmerland Museum, Gundestrup. La Tène-kulturens kjerneområde (oransje) og den keltiske kulturens utbredelse ca. 400 f.Kr. La Tène-kulturen er en kultur som spores til jernalderen i Nord-Europa.

Belgias historie og La Tène-kulturen · Gallia og La Tène-kulturen · Se mer »

Merovingere

Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.

Belgias historie og Merovingere · Gallia og Merovingere · Se mer »

Nederland

Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.

Belgias historie og Nederland · Gallia og Nederland · Se mer »

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Belgias historie og Rhinen · Gallia og Rhinen · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Belgias historie og Roma · Gallia og Roma · Se mer »

Romersk provins

Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.

Belgias historie og Romersk provins · Gallia og Romersk provins · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Belgias historie og Slaveri · Gallia og Slaveri · Se mer »

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Belgias historie og Sveits · Gallia og Sveits · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Belgias historie og Tyskland · Gallia og Tyskland · Se mer »

Vandaler

Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Belgias historie og Vandaler · Gallia og Vandaler · Se mer »

Viking

«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden. Vikingene, av norrønt víkingr, var sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia.

Belgias historie og Viking · Gallia og Viking · Se mer »

12. århundre

Ingen beskrivelse.

12. århundre og Belgias historie · 12. århundre og Gallia · Se mer »

3. århundre

3.

3. århundre og Belgias historie · 3. århundre og Gallia · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

4. århundre og Belgias historie · 4. århundre og Gallia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Belgias historie og Gallia

Belgias historie har 486 relasjoner, mens Gallia har 110. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 4.36% = 26 / (486 + 110).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Belgias historie og Gallia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »