Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Belgias historie og Neustria

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Belgias historie og Neustria

Belgias historie vs. Neustria

Wappers forestilte seg den (oljemaleri, 1835). Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia. Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med Bretagne vest for seg i hvitt. Neustria (i betydningen «ny land» i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf. Østerrike) var den vestlige delen av kongeriket til frankerne, som ble opprette i 511 ved delingen av merovingerriket til Klodvig I. Tradisjonen krevde at farens kongerike ble fordelt likt ved hans død mellom hans fire sønn: Kildebert I arvet kongeriket Paris (nå sørlige Frankrike), mens Orléans gikk til Klodomer, Austrasia gikk til Teoderik I, og Soissons gikk til Klotar, den yngste av brødrene.

Likheter mellom Belgias historie og Neustria

Belgias historie og Neustria har 15 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike, Frankere, Frankrike, Karl den skallede, Karl den store, Karl Martell, Karolingerne, Klodvig I, Lothar I av Det tysk-romerske rike, Ludvig den fromme, Merovingere, Paris, Tortur, Traktaten i Verdun, Viking.

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Belgias historie · Østerrike og Neustria · Se mer »

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Belgias historie og Frankere · Frankere og Neustria · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Belgias historie og Frankrike · Frankrike og Neustria · Se mer »

Karl den skallede

Karl den skallede (født 13. juni 823, død 6. oktober 877) var konge av Vestfrankerriket i tidsrommet 843-877 og keiser av det tysk-romersk rike fra 875 til 877.

Belgias historie og Karl den skallede · Karl den skallede og Neustria · Se mer »

Karl den store

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.

Belgias historie og Karl den store · Karl den store og Neustria · Se mer »

Karl Martell

Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.

Belgias historie og Karl Martell · Karl Martell og Neustria · Se mer »

Karolingerne

Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.

Belgias historie og Karolingerne · Karolingerne og Neustria · Se mer »

Klodvig I

Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.

Belgias historie og Klodvig I · Klodvig I og Neustria · Se mer »

Lothar I av Det tysk-romerske rike

Lothar I (nederlandsk og middelalderlatin: Lotharius; tysk: Lothar; fransk: Lothaire; født 795, død 23. september 855 i fyrsteabeddiet i Prüm) var eldste sønn av kong og keiser Ludvig den fromme av Frankerriket, og ble konge av Italia (818 – 855) og tysk-romersk keiser (843 – 855).

Belgias historie og Lothar I av Det tysk-romerske rike · Lothar I av Det tysk-romerske rike og Neustria · Se mer »

Ludvig den fromme

Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt. Som hersker av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av rikets sørvestlige grense. Han frigjorde Barcelona fra muslimene i 801 og sikret frankisk autoritet over Pamplona og over baskerne sør for Pyreneene i 812. Som keiser inkluderte han sine voksne sønner, Lothar, Pipin, og Ludvig, i styringen og søkte å etablere en egnet fordeling av riket mellom dem. Det første tiåret av hans styre var preget av flere tragedier og pinligheter, særlig den brutale behandlingen av hans nevø Bernhard av Italia, som Ludvig sonte i en offentlig handling av selvfornedrelse. På 830-tallet ble hans rike revet opp av innbyrdeskrig mellom hans sønner, kun forverret av Ludvigs forsøk på å inkludere sin fjerde sønn Karl, som hadde hadde fått med sin andre hustru Judith av Bayern, i sine planer om etterfølgelse. Avslutningen av hans styre endte med tre år med innbyrdeskrig, og sammenlignet med sin berømte far, ble Ludvig bedømt lite fordelaktig, men de problemer som Ludvig sto overfor var av en helt annen art. Likevel, det store rike han hadde arvet og tildels utvidet, ble splittet opp i ulike deler mellom hans sønner ved hans død og la grunnlaget for de moderne statene Tyskland og Frankrike.

Belgias historie og Ludvig den fromme · Ludvig den fromme og Neustria · Se mer »

Merovingere

Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.

Belgias historie og Merovingere · Merovingere og Neustria · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Belgias historie og Paris · Neustria og Paris · Se mer »

Tortur

En samling torturinstrumenter. Til høyre er en jernjomfru fra Nürnberg. Tortur er en handling hvor en med overlegg påfører et menneske smerte eller lidelse, enten psykisk eller fysisk.

Belgias historie og Tortur · Neustria og Tortur · Se mer »

Traktaten i Verdun

Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.

Belgias historie og Traktaten i Verdun · Neustria og Traktaten i Verdun · Se mer »

Viking

«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden. Vikingene, av norrønt víkingr, var sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia.

Belgias historie og Viking · Neustria og Viking · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Belgias historie og Neustria

Belgias historie har 486 relasjoner, mens Neustria har 57. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 2.76% = 15 / (486 + 57).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Belgias historie og Neustria. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »